Forfatter:
Ane AamodtJeg er en av 20 000
For litt over ett år siden startet jeg som regionleder for Region Øst. I løpet av dette året har jeg møtt ungdom og pensjonister, studenter og aktivister, vært på videregående skoler, fritidsklubber og festivaler. Og hver eneste gang har jeg hatt med en aksjon. Hver gang har jeg fortalt historien om Delara Darabi. Jeg har vist bilder og jeg har samlet inn underskrifter. Denne saken har engasjert meg og opprørt meg. Denne jenta har jeg jobbet for og ved å fortelle om henne så har også andre aksjonert.
Mens jeg forberedte påskemiddag med venner gikk jeg inn på Facebook: ”Delara hadde hørt at henrettelsen var nært forestående”. Om lam skal ligge i rød- eller hvitvin, eller om timian er lurest tørket eller ferskt ble helt uvesentlig. Det var følelsen av sinne og maktesløshet som slo ned i meg. Etter hvert også stolt og rørt. Stolt og rørt fordi jeg så hvor mange andre som også engasjerte seg, på Facebook kastet venner seg over saken og begynte å 
aksjonere. Og jeg hadde mange spørsmål: ville de 551 signaturene fra Nesbru videregående skole rekke fram? Og hvordan har hun det? Hvordan er det å vite at man skal henrettes om kort tid?
I helga har jeg plaget kollegaer med tekstmeldingen: er det noe nytt? Og det var noe nytt. 20 000 underskrifter fra Norge utgjør en forskjell. Min underskrift, sammen med underskriftene fra Nesbru videregående skole, fra kjæreste, venner og datter har bidratt til at henrettelsen av Delara Darabi er utsatt i to måneder. Jeg er en av 20.000, og utrolig stolt av det.
I dag er det godt å være regionleder for Region Øst og å sende meldinger på Facebook, Twitter og SMS om at saken er utsatt. Nå gir vi oss ikke. For dette skal ikke bare bli en utsettelse. For vår innsats skal oppheve dødsdommen til Delara!
Ane Aamodt er regionleder for Region Øst. Bilde: www.myspace.com/helpdelara
- Neste innlegg: Silentium – complete absence of sound
- Forrige innlegg: Dagens støttespiller: Elisabeth Dyvik
Så bra Ane, dette er følelser du deler med mange. Nå må vi bare huske at kampen ikke er vunnet. Vi kan heller ikke stole på at iranske myndigheter venter de to månedene de tilsynelatende har utsatt henrettelsen. Fortsett å plage vennene dine, så lover jeg at jeg skal gjøre det samme.
John Peder
En av 20.000 håper jeg raskt øker til en av det dobbelte minst. Dette er ei jente som var 17 da hun ble fengslet og fikk dødsdommen mot seg på tross av at Iran har ratifisert barnekonvensjonen. Alle kan gjøre en innsats, også du, og jeg lover herved å fortsette å plage mine venner slik at de kan bidra til å redde et liv!
Tove Marie