Amnesty International kan i dag dokumentere hvordan Shells aktiviteter i Nigerdeltaet ødelegger innbyggernes livsgrunnlag. Forurensning og miljøødeleggelser skjer uten at nigerianske myndigheter eller andre bryr seg nevneverdig. Forurensningen har ødelagt jordsmonnet, luften og vannet i området. Hundretusener av mennesker er berørt, særlig de fattigste. I tillegg til at livsgrunnlaget for de som lever av fiske og jordbruk er ødelagt, opplever mange pusteproblemer, utslett, såre øyne og magetrøbbel. Gassbrenning lager konstant støy og lys døgnet rundt. Ikke all gass brennes opp og dråper faller ned på mennesker, avlinger, hus og drikkevann. I løpet av de siste femti år har opptil 13 millioner råolje lekket ut i vannet. Menneskene har derfor levd med oljesøl i jordan og vannet mer eller mindre konstant i femti år.
I morgen, 1. juli, begynner Mr Peter Voser i ny jobb. Han blir da Chief Executive for Royal Dutch Shell. Amnesty har allerede sendt ham rapporten om skadevirkningene av Shells arbeid i Nigerdeltaet. Og vi forventer at han gjør en innsats for å rydde opp etter sine forgjengere. Shell har beriket seg på bekostning av lokalbefolkningen i Nigerdeltaet lenge nok.
Lisa Sivertsen er nestleder i kommunikasjonsavdelingen i Amnesty International Norge
Vi avslutter nå vår kampanje for ytringsfrihet på nett. I løpet av våren har vi jobbet intenst med å sette ytringsfrihet på dagsorden, og vi har satt søkelys på fire fengslede skribenter. I tillegg har vi etablert Amnesty 2.0. Les her hva som gikk bra, og hva som ikke gikk så bra.
2. Vi har jobbet for Troung Quoc Huy, Karim Amer, Hu Jia og Mohammed Abbou. Vi har fortalt omverden om overgrepene. Vi har vist solidaritet med de fire mennene. Og vi har ansvarliggjort overgriperne.
4. Vi vant årets KLIKK!-Konkurranse (INMAs interaktive reklamekonkurranse for ideelle organisasjoner). Kampanjen ytringsfrihet på nett ble utviklet og produsert av det interaktive byrået Jimmy Royal. Vi hadde annonser i alle de store nettmediene. Vi har irritert endel mennesker med våre flashannonser. Men vi har også gledet mange mennesker med annonsene våre, som vant Sølvtaggen i mars og sølv i Gulltaggen for beste kampanje samfunnsinformasjon. Takk til INMA og Jimmy Royal for samarbeidet.
5. Vi har satt ytringsfrihet på nett på dagsorden, og bloggere har vist oss hvor viktig nett er i kampen for menneskerettighetene. Denne våren har norske bloggere skrevet om ytringsfrihet og Delara Darabi. Les om Delaras skjebne her.
6. Vi har tatt de første skrittene mot Amnesty 2.0. Vi har etablert den første norske Amnestybloggen, og mange har lest oss (i hvertfall i perioder). Blant organisasjoner i Norge er Amnesty mest fulgt på Twitter. Vi er aktive på Facebook (fanside: Amnesty International Norway). Vi snuser på Origo og You Tube. I den ambisiøse kommunikasjonsstrategien vår sier vi at vi skal bli best på nett. Hjelp oss å bli best på nett!
8. Vi har fnist over våre røde ballonger. (Ballonger er et symbol på ytringsfrihet over lukkete grenser. I landet som blir kalt “a virtual black hole in cyberspace” , Nord-Korea, blir ballonger brukt for å kommunisere med befolkningen). Våre ballonger skapte stor synlighet i mange regioner. Men var heller mislykket i Oslo som et synliggjøringsstunt. Ingen i media kom og ville ta bilder av oss. Men vi tok iallefall noen fine bilder av oss selv. Vi har også fått unyttig kunnskap om ballonger og helium. Og lært at de er vanskelig å få ned fra trærne i Spikersuppa i Oslo.
9. Vi har sammen med ekstremsportutøvere hatt aksjon for Hu Jia på en fjelltopp på Voss og Amnestystafett under Ekstremsportveko. Se film fra stafetten her. Takk til Jon Gjerde og de andre Amnestyaktivistene på Voss.
10. Vi og flere andre har hatt det morro med å skrive hva ytringsfrihet betyr for oss på en lapp og tatt bilde av hverandre.
14. Vi har lært masse av Virrvarr og andre bloggerne. En stor takk.
15. Vi har opprettet kontakt med dere! Gi oss gjerne tilbakemeldinger i kommentarfeltet. Og tips oss veldig gjerne om hvordan vi skal fortsette å bruke denne bloggen fremover.
Karim Amer har nå litt over to år igjen av sin fengselsdom for å ha blogget negative ytringer om styresmaktene i Egypt. Hans eneste kontakt med omverdenen er advokatens månedlige besøk og hverdagen er preget av isolasjon fra medfangene. Ifølge han selv har fengselsoppholdet ikke endret hans personlighet, og når han kommer ut planlegger han å ytre sine meninger like ufortrødent som før. Karims advokat lover å overbringe han beskjeden om alle nordmenn som har støttet saken hans.
Dette forteller Rowda Ahmed som er Karim Amers advokat og i Oslo for å delta under en konferanse for ytringsfrihet. Rowda er leder for organisasjonen The Arabic Network For Human Rights Information, og en av få kvinnelige advokater som jobber innenfor menneskerettighetsfeltet i Egypt. Rowda tror beskjeden om at det i Norge har blitt samlet inn over 40 000 signaturer for fire fengslede bloggere, hvorav Karim er én av dem, vil glede Karim stort. – Det tror jeg vil oppmuntre han og gi han mot, sier hun oppglødd.
Hverdagen i fengselet
Så ofte hun får tillatelse til det besøker Rowda Karim i det avsidesliggende Borg Al-Arab-fengselet. Vanligvis vil det si én gang i måneden. Noen ganger, etter å ha reist i flere timer gjennom ørkenen, nektes hun allikevel adgang ved porten. I disse tilfellene gir ikke fengselsvaktene henne noen forklaring på hvorfor hun ikke får slippe innenfor murene, og hun må pent innfinne seg med å vente til neste måned. – Verst er det å tenke på at jeg og mine medarbeidere er Karims eneste kontakt med omverdenen, sier Rowda. – Karim har det etter forholdene greit. Han er ved god helse, sulter ikke og det er ikke dokumentert flere overgrep i fengselet. Men han sitter alene på en celle, han har ikke anledning til å snakke med sine medfanger eller være ute i solen, han får ikke ta imot brev og hver gang han har besøk av oss sitter det en fengselsrepresentant sammen med oss slik at vi ikke kan snakke fritt, forteller hun videre.
Rowda beskriver samtalene hun og Karim har. – Vi holder oss stort sett til generelle temaer. Karim forteller om forholdene i fengselet og hva som har skjedd der siden sist. Jeg informerer han om hva som skjer i verden generelt. Rowda og Karim føler seg imidlertid strengt overvåket og fengselsrepresentanten griper lett inn i samtalen. Det har attpåtil hendt at representanten har konfiskert notatblokken som Rowda gjør sine anmerkninger i. Karim benytter også Rowda hvis det er noe spesielt han har behov for, som for eksempel medisiner og lignende.
Ingen kontakt med familien
Rowda forteller at Karim ikke har noen kontakt med familien sin, som alle er radikale muslimer. Hun sier: – Vi så at broren til Karim var tilstede under rettssaken, men gan seg ikke til kjenne overfor Karim. Etter at Karim ble satt i fengsel har han ikke hørt noe fra noen av dem. På spørsmål om dette sårer han, svarer advokaten stille at Karim sier at han ikke hadde forventet seg noe annet.
Skriver fortsatt
Rowda kan fortelle at Karim har fortsatt å skrive mens han er i fengsel og han har fått tre innlegg på trykk, ett på sin egen blogg og de to andre i to ulike uavhengige aviser. Innleggene har han fått ut av fengselet ved å sende dem som brev i posten. Rowda og hennes medhjelpere har hjulpet han med å legge det ut på bloggen. De tre ulike artiklene handler om forholdene i fengselet, hvordan han ønsker seg et skille mellom religiøse og statlige institusjoner og til slutt hvordan han selv har det etter to år bak lås og slå. Karim mener at fengselsoppholdet ikke har forandret han og at han kommer til å fortsette å blogge systemkritikk når han kommer ut. – Han er en sterk og uredd ung mann, understreker Rowda.
———————————— Bakgrunn
Karim Amer er ikke den første som er arrestert for blogging i Egypt, men den første som har fått en fengselsdom. Karim sitter inne for fire år og skal etter planen løslates i november 2011. Advokaten Rowda Ahmed har sendt in en ankeappell til justisdepartementet, hvor det er ventet en avgjørelse i august i år. Men ingen, inkludert Karim selv, har tro på at han vil løslates noe tidligere enn opprinnelig planlagt.
Karim Amer ble i utgangspunktet dømt til fengsel for å ha “fornærmet” president Mubarak. Det var i alt åtte blogginnlegg, som alle omhandlet ulike aspekter ved styresettet i Egypt, som utgjorde grunnlaget for dommen. I et av innleggene påpekte Karim at president Mubaraks 28 lange år ved makten ikke må få fortsette ved at sønnene til Mubarak får ta over makten. Han kritiserte videre at Al-Azhar-universitetet, en av de viktigste religiøse undervisningsinstitusjonene i Egypt, så tydelig støtter Mubarak og han regime. I sitt søkelys på Al-Azhar-universitetet kritiserte han også at undervisningen er adskilt for gutter og jenter i ulike bygninger.
Karim skrev i et annet blogginnlegg at den islamske fastemåneden, Ramadan, egentlig skal fokusere på fysisk, moralsk og åndelig disiplin. Men at måneden til ettertanke og renselse imidlertid dekker over hyklersk oppførsel hvor korrupsjon og lignende får blomstre. Et siste blogginnlegg omhandlet hans personlige følelser av glede under en demonstrasjon mot styresmaktene.
Ingvild Lyberg er informasjonsrådgiver i Amnesty International Norge
Da 3. klassingene fikk høre historien om den fengslede bloggeren Karim Amer ble de opprørt og engasjert. Hele klasse tegnet og skrev hilsener til ham – du kan se dem her.
Forrige uke hadde 3. klasse på Storhaug skole i Stavanger besøk av Amnesty. Barna lærte først om menneskerettigheter; hva er det og hvorfor er det viktig. Åtte og ni åringene var spesielt opptatt av retten til å kunne si sin mening og få nok mat og drikke. Deretter fikk de høre historien til Karim Amer som ble dømt til fire års fengsel for å ha kritisert Islam og president Husni Mubarak i en blogg. Karims historie fikk dem til å reagere og med stort engasjement satte ungene seg ned og tegnet og skrev hilsener.
Ungene er spente på hvordan Karim vil reagere når han får tegningene fra Norge. De tegnet blomster, skolen og vennene sine, de tegnet Karim når han kommer ut av fengsel, og ordet som gikk igjen i hilsenene var ”Freedom”; ”fordi han må bli fri!” .
Vi har flere ganger på bloggen fortalt om Hu Jia og hans kone Zeng Jinyan. Hu Jia er fengslet. Zeng Jinyan blir ofte nektet å forlate hjemmet deres og nektet å besøke mannen sin i fengsel. Hun har skrevet et dikt til mannen sin, som musikkgruppen, The Mini Noise Box, har satt musikk til.
Sangen er på kinesisk og sier følgende:
“When you think of me, please write a letter in the air, ask the wind to bring it to me.
When you miss me, ask the flowing water to bring me your feeling.
You can hide your secret inside the hole under the thousand years old tree.
You can fold your memory into paper airplanes.
I shall collect them all, one by one.
Ants move the earth.
To shorten the distance between last and next time we meet. “
Sjelden har ytringsfrihet på nett vært mer diskutert på sosiale medier enn de siste dagene. I kjølvannet av valget i Iran har aktivister tatt i bruk internett for å få ut informasjon om hvordan myndigheter slår ned mot demonstranter.
Mediene rapporterer om at iranske myndigheter har kuttet muligheter for å bruke SMS gjennom mobiltelefon og instant messaging (IM) gjennom nett. For å kunne mobilisere til fredelige demonstrasjoner har aktivister tatt i bruk Twitter. For utenforstående så virker det som om iranske myndigheter jobber på spreng for å avgrense muligheten med kontakt til omverden. Utenfor Iran arbeider digitale aktivister nesten like hardt med å holde vinduet åpent.
Iranere melder på twitter (#IranElection) at det blir vanskeligere og vanskeligere å nå ut med informasjon til verden. En ungdomsaktivist fra Stavanger som chatter med en venn i Tehran opplever situasjonen likt.
Fattigdom er ikke et naturnødvendig onde, men et menneskerettighetsbrudd og et resultat av politiske beslutninger. Når slumbeboere får sine hus revet over hodene på seg eller når kvinner er livredde for å bli gravide fordi de ikke har tilgang på nødvendige helsetjenester skyldes det beslutninger fattet av nasjonale og internasjonale myndigheter, organisasjoner, bedrifter og nasjonale og internasjonale institusjoner. For oss i Amnesty er fattigdom like uakseptabelt som andre typer mishandling, og vi skal jobbe for at de skyldige blir stilt til ansvar.
I forrige uke var Amnesty med på Litteraturfestivalen på Lillehammer. I programposten Sannhetens pris satte blant annet Vigdis Hjorth, Jenny Hval, Inger Bråtveit, Philp Lote og Lars Ove Seljestad fokus på ytringsfriheten og de fire nettaktivistene vi har aksjonert for i Folkeaksjonen for ytringsfrihet på nett. I tillegg fikk festivaldeltakerne mulighet til å feire egen ytringsfrihet ved å lage buttons sammen med Amnesty. Se video fra Litteraturfestivalen her.
I 2007 vedtok Amnesty International å arbeide for retten til lovlig og trygg abort etter overgrep og ved fare for kvinners liv og helse. Amnesty har fått til dels sterke reaksjoner på dette vedtaket, og får det fremdeles. Vedlagt et leserinnlegg som står på trykk i siste utgavet av AmnestyMagasinet, med tilsvar.
Hvordan kan Amnesty troverdig kritisere at det var over 2000 henrettelser i fjor? Dette når de selv når har skifte kurs og kjemper for “retten” til abort – noe som dreper kanskje så mye som 45 millioner uskyldige barn hvert år. Medisinsk forskning er kommet videre på 30 år og har klarlagt at et menneskefoster IKKE er en celleklump, men virkelig er selvstendige individ med selvstendige arveanlegg og gener. Men Amnesty går tilbake til barbariet og krever abort innført i land etter land. Med det har Amnesty forlatt den viktigste kampen – kampen for rett til liv. Hva blir igjen da av menneskerettighetene når dere tar bort retten til liv? Amnestys tillitt er ødelagt. Bruk heller pengene på noe positivt!
Rune Østerberg
Brekkestø
SVAR TIL RUNE ØSTERBERG:
Rune Østerberg stiller i sitt innlegg spørsmål omkring abort og menneskerettigheter som sikkert mange andre stiller seg. Kort sagt spør han det er mulig å være mot dødsstraff og likevel mene at tilgang på trygg abort kan være en menneskerett.
Retten til abort dreier seg om en avveining av forskjellige rettigheter mot hverandre. Hvert eneste år dør 70.000 kvinner som et resultat av utrygge av aborter. Hundretusener andre får alvorlige skader, og blir invalidisert for livet. Manglende tilgang på trygg abort er i aller høyeste grad diskriminerende. Det er i all hovedsak unge, fattige kvinner som skades og dør som et resultat av utrygge aborter verden over. Har du penger kan du alltid og overalt kjøpe deg en tilgang til en trygg abort.
Etter en lang prosess vedtok Amnesty International på sitt Verdensmøte i Mexico i august 2007 å arbeide for retten til kvalifiserte helsetjenester ved abortkomplikasjoner, og for retten til lovlig og trygg abort etter overgrep og ved fare for kvinners liv og helse. Amnesty vedtok videre å arbeide for en avkriminalisering av abort. En kvinne har rett til å være fri fra enhver form for tvang, diskriminering eller vold når hun skal vurdere hvorvidt hun vil gjennomføre eller avslutte et svangerskap, og når hun skal gjennomføre sin beslutning. Adgangen til å ta abort skal selvfølgelig være begrenset av fosterets utvikling og svangerskapets lengde.
Amnestys kategoriske motstand mot dødsstraff er ganske riktig blant annet begrunnet i retten til liv. Men det er mer presist å si at det er begrunnet i hvilke situasjoner det er, og i hvilke situasjoner det ikke er akseptabelt at staten tar liv. For eksempel mener Amnesty at det ikke er akseptabelt at staten dømmer en person til døden for en forbrytelse, men vi aksepterer at det er situasjoner der en politimann må skyte og drepe en person for å beskytte eget og andres liv.
Dette er kortfattede svar på svært kompliserte spørsmål. Dersom Østerberg eller andre ønsker å føre en lengre debatt er Amnestys blogg åpen for det.
Patricia Kaatee er rådgiver i Amnesty International Norge
Årsdagen for massakren på Den himmelske freds plass i Beijing, juni 1989, er alltid en anledning for kinesiske myndigheter til å vise seg fra sin styggeste side. I år er det 20 år siden massakren, og maktapparatets redsel for kritikk er åpenbart større enn vanlig. De siste ukene har kinesiske myndigheter drevet en systematisk kampanje for å tvinge alle kritiske røster i landet til taushet. Et av ofrene er – enda en gang – Zeng Jinyan, kona til samvittighetsfangen Hu Jia.
Zeng Jinyan og datter under husarrest, januar 08
Helt siden mars 2006 har paret blitt konstant overvåket og trakassert av politi på deres bosted i Beijing-bydelen med navn “Frihetens by”. Mens Hu Jia ble holdt under husarrest, ble Zeng Jinyan rutinemessig hindret og mobbet når hun forlot huset. Situasjonen forverret seg etter at Hu Jia ble arrestert i desember 2007. I flere måneder kunne Zeng og parets lille datter ikke forlate leiligheten i det hele tatt, og telefon- og internettforbindelsen til uteverden ble kuttet. Etter hvert ble bevegelsesfriheten for mor og datter litt større, men nå har myndighetene tydeligvis bestemt seg for å stenge dem inn igjen. Da Zeng og datteren kom ut av leiligheten for å besøke Zengs mor og feire hennes bursdag, ble de stoppet av fem politimenn og brutalt dyttet tilbake inn. Hun hadde ikke lov å forlate boligen de nærmeste dagene var den eneste beskjeden Zeng fikk.Reuters\’ telefonintervju med Zeng Jinyan etter hennes husarrest
Zeng Jinyan er ikke den eneste kinesiske menneskerettighetsforkjemperen som er blitt fengslet eller satt under uoffisiell husarrest i det siste. Den prominente HIV/AIDS-aktivisten Wan Yanhai ble arrestert og satt på et tog til byen Changchun langt nord i Kina sammen med sin familie . Mao Hengfeng, som har blitt arrestert og torturert gjentatte ganger på grunn av sitt engasjement mot tvangsaborter, er innestengt av politiet i sitt hus i Shanghai. Organisasjonen Chinese Human Rights Defenders har laget en lang liste over arrestasjoner, husarrest og annen trakassering menneskerettighetsaktivister i Kina er utsatt for i sammenheng med 20-årsdagen for Tiananmen-massakren.
I tillegg til forfølgelse av kritiske enkeltpersoner har også den generelle sensuren i Kina blitt ytterligere trappet opp. Blant annet er kinesernes tilgang til Twitter, Flickr og Hotmail blitt stengt. I tillegg rapporterer Chinese Human Rights Defenders om at over 160 websider vil holdes “stengt for vedlikehold” rundt årsdagen.
Følg denne lenken for å signere Amnestys globale online-appell til Kinas Nasjonale folkekongress.
Gerald Kador Folkvord er Kinaansvarlig i Amnesty International Norge.
Silja 
Anne-Berit Eia
marie 
nedoverbakke
Erlend Larsen 
Fredrik Naumann 
Abdoollah Hosseini
Sigrun Tømmerås
Rune Arctander 
Marjana Annfinsen 
Dette forteller Rowda Ahmed som er Karim Amers advokat og i Oslo for å delta under en konferanse for ytringsfrihet. Rowda er leder for organisasjonen The Arabic Network For Human Rights Information, og en av få kvinnelige advokater som jobber innenfor menneskerettighetsfeltet i Egypt. Rowda tror beskjeden om at det i Norge har blitt samlet inn over 40 000 signaturer for fire fengslede bloggere, hvorav Karim er én av dem, vil glede Karim stort. – Det tror jeg vil oppmuntre han og gi han mot, sier hun oppglødd.
Sangen er på kinesisk og sier følgende: