Torsdag 4. juni 2009

Dagens støttespiller: Hege Newth Nouri

Hege Newth Nouri er festivalsjef for Bjørnsonsfestivalen. Les hva ytringsfrihet betyr for henne.

1. Hva er din favorittnettside og hvorfor?  
www.ifex.org – et internasjonalt nettverk bestående av ytringsfrihetsorganisasjoner og – institusjoner som kartlegger brudd på ytringsfrihet og kjemper for den fundamentale menneskeretten til å ytre seg fritt. Nettsiden gir fyldig informasjon om ytringsfrihetens kår i land og regioner verden over. Ikke minst er IFEX’ database som dokumenterer  og kartlegger brudd på ytringsfriheten siden 1997 en viktig informasjonskilde – jeg var for øvrig selv med på å etablere den.

2. Hva betyr ytringsfrihet for deg?
Retten til fri ytring, for alle. Nedfelt i Bjørnsonfestivalens formålsparagraf ligger et særskilt fokus på ytringsfrihet og dette preger festivalens program hvert år gjennom seminarer, prosjekter og foredrag. Som fribykoordinator for den irakiske fribyforfatteren i Molde, Nada Yousif, er jeg godt kjent med konsekvensene av å ytre seg fritt i land der ytringfrihet ikke gjelder. Paradokset er at fremmedspråklige forfattere som kommer til Norge kan nyte godt av denne fundamentale menneskeretten her til lands, men opplever å bli tiet ihjel – av en tilsynelatende uinteressert offentlighet.

3. Hvem vil du helst chatte med på internett og hvorfor?
Kall meg gjerne gammeldags, men jeg har aldri falt helt for denne kommunikasjonsformen, kanskje fordi det ikke har vært nødvendig? I så fall måtte det være med personer jeg ellers ikke fikk tak i på andre måter.

4. Hvis du fikk forsiden på www.vg.no i morgen, hva ville du fylt den med?
Fokus på kulturens forebyggende og helsebringende kraft – og kanskje spesielt til eldre og syke. Når det satses ekstra på kultur hevdes det alltid at det vil gå på bekostning av sykehjemsplasser, noe som selvsagt skyldes at kultur er en evig salderingspost i kommunenes budsjetter og anses av mange som et elitistisk luksusfenomen, i motsetning til vann, kloakk og rundkjøringer, ethvert tettsted med respekt for seg selv må jo ha minst to rundkjøringer – én i hver ende av Storgata.

Foto: Hege Newth Nouri

Tirsdag 2. juni 2009

Et forferdelig eksempel på statlig overgrep – eller er det?

Det har i lenger tid sirkulert en e-post som hevder at en åtte år gammel iransk gutt får en av armene knust, som straff for å ha stjålet et brød. Dette er illustrert med bilder av en liten gutt som tilsynelatende skriker av smerter mens armen hans kjøres over av en bil. Dette ser grusomt ut, men er det sant?

Denne e-posten kommer i flere forskjellige former, men felles for dem er at de inneholder bildene under, og at de påstår at gutten straffes for en ubetydelig forbrytelse (som regel tyveri av brød) med å få armen ødelagt. Denne hendelsen plasseres i et muslimsk land, som regel Iran.

E-posten avslutter med å be deg om å videresende den til alle i adresseboken, og når man ser på hvor stor utbredelse den har fått, er det tydeligvis mange som gjør akkurat dette.

Vi i Amnesty får denne e-posten jevnlig tilsendt av mennesker som uttrykker sinne eller gråt og ønsker å gjøre noe. Vi har undersøkt saken, og selv om bildene er ekte (tatt av den iranske nyhetssiden PeykeIran), er det som skjer langt mindre dramatisk enn hva de som laget eposten ønsker at vi skal tro.

Det bildene viser er i virkeligheten en mann og en gutt som gjennomfører et slags “gate-sirkus”, hvor gutten får armen plassert under et bildekk, mens bilen deretter triller over uten at han tar skade av det. Det finnes et bilde til som er utelatt fra eposten (se under) hvor man ser at sønnen er uskadet (fysisk i hvert fall) etter “trikset” (Legg merke til at det plasseres tepper under armen hans før bilen starter). Det er selvsagt grotesk nok i seg selv, men det handler da mer om fattigdom, og er ikke noe myndighetene står bak.

Gutten etter at “trikset” er gjennomført. Selv om han virker medtatt er han fysisk uskadd.

Det er også verdt å bemerke at selv om dette hadde vært et reelt overgrep utført av myndighetene, vil ikke det å videresende en epost føre til endringer uten at det følges opp med konkrete handlinger, f. eks. organisering av demonstrasjoner eller en brevkampanje rettet mot landets myndigheter.

Det som kanskje er mest trist er at denne e-posten gjør folk opprørte over et fiktivt menneskerettighetsovergrep, mens det hver dag skjer reelle overgrep mot menneskerettighetene i Iran (inkludert amputasjon), som får langt mindre oppmerksomhet.
Derfor vil vi i Amnesty nå oppfordre deg som leser dette til å gå inn på vår aksjonside og engasjere deg i en av aksjonene som ligger der. Da vil du gjøre noe som faktisk bidrar til å hjelpe et annen menneske.

I tillegg oppfordrer vi alle som har mottatt denne e-posten om å sende en link til denne siden tilbake til avsenderen. Du kan også gjerne kommentere denne saken på blogg, facebook eller twitter.

Bildene er tatt fra Snopes.com