Det har av forståelige grunner plutselig blitt en veldig interesse i Norge for forholdene i kongolesiske fengsler. Av den grunn har jeg snakket mye med Amnesty Internationals etterforsker på Kongo, Andrew Philip. Han har besøkt et stort antall av disse fengslene over flere år og har gruoppvekkende ting å fortelle.

Han forteller at det første som slår deg når du kommer inn i et fengsel i Kongo er den forferdelige stanken. De sanitære forholdene er elendige i hvert eneste fengsel. Toalettene flyter over, og det finnes knapt mulighet til å vaske seg.

Falleferdige

Så godt som alle fengslene i Kongo ble bygget under kolonitiden, og de har ikke blitt vedlikeholdt siden. Derfor er de stort sett falleferdige. Faktisk i så stor grad at det av og til virker merkelig at de innsatte ikke bare dytter ned veggene og rømmer. Fangene er avhengige av at familie, venner eller organisasjoner bringer dem mat, medisiner og andre nødvendigheter for at de skal være sikre på å overleve.

I 2008 inspiserte FN et fengsel øst i landet etter at ti personer hadde dødd av feilernæring i løpet av en uke. I fengselet fant de tjue andre som var døden nær og mange som var alvorlig feilernært.

Barn i fengslene

Philip fortalte at for ham personlig er det aller verste å treffe barn som sitter i disse fengslene. Det finnes stort sett barn i alle fengslene, og de sitter sammen med de voksne. Vold, voldtekt og andre overgrep hører til dagens orden. Når han treffer på et barn gjør han alt i sin makt for å få det løslatt umiddelbart.

Fengslene har stort sett adskilte avdelinger for menn og kvinner. Men nylig ble det klart hvor liten beskyttelse adskillelsen gir. Den 29. juni i et fengsel i Goma brøt de mannlige fangene ned veggen til kvinneavdelingen og gjengvoldtok et tjuetalls kvinner igjen og igjen.

Grufull virkelighet

French og Moland sitter i ett av disse fengslene. Det betyr at de lever i en konstant fare, men det er ikke tvil om at de er bedre beskyttet mot sult, feilernæring og sykdommer enn de fleste av sine medfanger. Jeg håper at alle de nordmennene som er opprørt over behandlingen nordmennene får, utvider den harmen til å gjelde alle de tusenvis av kongolesere som også sitter i dem. Mange av dem er dømt etter enda verre retterganger enn den som vi nordmenn har vært vitne til i Kisangani. Flesteparten av dem er faktisk ikke engang dømt, men sitter i varetekt år etter år uten å vite når saken deres kommer for retten.

Gjennom saken til Moland og French har vi nordmenn fått et sjeldent blikk inn i en virkelighet som tusenvis av fanger i Kongo og mange andre land er tvunget til å leve med hver eneste dag.

• Neste innlegg: Vi erklærer herved Grensen 3 for åpnet!
• Forrige innlegg: Hvorfor Shell?
• Kategorier: Nyheter
• Tags: fengsler, KOngo, menneskerettigheter