Hadde jeg fått barn i Sierra Leone hadde jeg vært død. Hadde Adama fått barn i Norge kunne hun overlevd.

For to år siden fødte jeg en liten jente. Etter fødselen fikk jeg komplikasjoner og måtte i hui og hast til operasjonstua. Jeg ble operert og fikk blodoverføring. Uten dette hadde jeg antageligvis ikke overlevd. Slike komplikasjoner er ikke så uvanlig verken i Norge eller resten av verden. Men forskjellen på liv og død avhenger av hvor i verden du bor, altså hvor mye penger du har.

Nøyaktig ett år etter min termin, 3. desember 2008, startet fødselen for Adama Turay fra Sierra Leone 4.desember fødte hun en liten jente. Etter fødselen begynte hun å kaste opp og fryse. Da hun begynte å blø startet familien en desperat jakt etter penger, slik at de kunne frakte henne til sykehuset. Verken Adama eller den syke mannen hennes hadde en stabil jobb eller inntekt.  Dermed var det umulig for dem å spare til en slik krisesituasjon.

Sara, søsteren til Adama, forteller til Amnesty at familien klarte å samle penger til transport og sykehusutgifter, etter over en times jakt. Etter å ha prutet ned prisen, kjørte en taxi dem den 40-minutter lange turen til sykehuset. Adama døde på parkeringsplassen utenfor sykehuset, tre timer etter fødselen. Familien måtte bruke ytterligere lånte penger til å transportere Adamas døde kropp til et likhus.

Sara forteller til Amnestys etterforsker;

”Jeg tror hun døde fordi vi ikke hadde penger og derfor ikke kom til sykehuset i tide. Vi tok henne til en tradisjonell fødselshjelper fordi mannen hennes ikke hadde nok penger til å bringe henne til sykehuset”.

Jeg har klump i halsen når jeg leser Adamas histore. Jeg er takknemlig over å leve i et land med gode helsetjenester, samtidig som jeg er provosert over hvor urettferdig verden kan være. Kvinner og jenter dør i tusentall fordi de rutinemessig nektes retten til liv og helse.

Men jeg og du kan gjøre noe med dette! Amnesty International har lansert en kampanje for å stoppe den voldsomme mødredødeligheten i Sierra Leone. Sierra Leone er det landet i verden, ved siden av Afghanistan og Niger, hvor flest kvinner dør i forbindelse med svangerskap eller fødsel. Én av åtte kvinner dør som følge av fødsel. Til sammenligning ligger mødredødeligheten i vesten på 1/4500.

Amnestys rapport om mødredødelighet i Sierra Leone viser at jenter ofte er ute av stand til å skaffe seg livreddende behandling fordi de ikke har råd til å betale for seg. Tusenvis av kvinner blør i hjel etter fødselen, de fleste av dem i sine egne hjem. Andre dør på vei til sykehus, i taxi, på motorsykkel eller til fots. Mindre enn halvparten av fødslene foregår med en utdannet jordmor til stede og mindre enn en femtedel finner sted på et sykehus eller helsestasjon.

Penger løser imidlertid ikke alt. Amnestys rapport viser at penger ikke alene kan løse problemene i Sierra Leone, hvor diskriminering og kvinners lave sosiale status er en underliggende årsak til mødredødeligheten. Sierra Leone er et land hvor jenter tvinges inn i ekteskap som unge, blir ekskludert fra grunnleggende undervisning og trues med seksuell vold. Kvinners helsebehov gis lav prioritet både av deres egne familier og myndighetene.

En stor andel av mødredødeligheten i Sierra Leone skyldes høye helseutgifter. Frykten for disse utgiftene fører ofte til forsinkelser i beslutningen om å søke hjelp, forsinkelser i transport til sykehuset, og forsinkelser i å motta hjelp på sykehuset. Myndighetene i Sierra Leone har gitt løfter om gratis helsehjelp til alle gravide kvinner. Skriv et brev til myndighetene og be om at løftene følges opp og at myndighetene setter inn andre nødvendige tiltak for å redusere mødredødeligheten i Sierre Leone.

”Kvinner har da til alle tider fått barn, og det er ingen sykdom å være gravid og føde,” sier mange. Ja, det er riktig at kvinner til alle tider har fått barn, og de har til alle tider også dødd av dette. For bare et par generasjoner siden døde mange kvinner i Norge som et resultat av at de ble gravide. Og i andre deler av verden dør kvinner fortsatt; i svangerskapet, under fødselen og i barsel. Jeg tar det derfor ikke som noen selvfølge at jeg nå kan glede meg over min to-åring. Skulle ønske Adama kunne gjort det samme.

• Neste innlegg: Paradis
• Forrige innlegg: En ny dag truer, det er julaften
• Kategorier: Aksjon
• Tags: aktivisme, bry deg, demand dignity, fattigdom, helse, mødredødelighet, Sierra Leone