Masete. Irriterende. Tankevekkende. Morsom. Det er noen av reaksjonene på Amnestys reklamekampanje “Bry deg”.
Folk bryr seg. Til nå har 30.000 mennesker signert for de fire nettaktivistene. Disse 30.000 er i all hovedsak mennesker som ikke er medlemmer i Amnesty. Hva mener du om reklamen?
Jimmy Royal er arkitekten bak reklamekampanjen, som ber deg bruke et minutt på å kreve at Truong Quoc Huy blir løslatt. Den tekniske løsningen gjør at reklamen alltid vet hva du har gjort. Dersom du har sett annonsen flere ganger uten å signere får du beskjed om det. Dersom du har signert får du en takkemelding og informasjon om hvor mange som har signert etter deg. Anders Aakre, seniordesigner i Jimmy Royal, forklarer bakgrunnen:
“Vi ønsket at annonsekampanjen skulle ta i bruk de samme virkemidlene som Amnesty selv bruker når de jobber for økt oppslutning rundt menneskerettigheter: Via personlig, saklig, kontinuerlig og kanskje litt annerledes masing skal nordmenn over tid overbevises til å gi sin signatur, og dermed gi økt oppmerksomhet til undertrykte personer som trenger hjelp. Vi vet hvor vanskelig det kan være å få oppmerksomhet i disse flatene. Annonsebudskapet konkurrerer jo mot artikler som lengden på Grand Prix-kjolen til Tone Damli eller Obamas plan for å løse finanskrisen. Viktige ting for folk flest. Derimot regnet vi med at budskapet over tid ville få folk til å reagere. Forhåpentligvis vil en person som kontinuerlig ber deg om hjelp til slutt være mer interessant enn puppestørrelsen til Helene Rask.”
For de tekniske interesserte forteller Alexander Beck, flashutvikler i Jimmy Royal, hvordan dette gjøres:
“Første gang en bruker blir presentert annonsen opprettes det et såkalt Shared Object eller flashcookie.Dette er en liten informasjonskapsel som lagres på brukerens maskin og som annonsene kan skrive og hente små datamengder fra (opp til 100 kilobyte). Siden annonsene feedes (hentes fra ett sted), kan alle annonsene skrive og hente informasjon fra flashcookien på tvers av domener/nettsteder. Når brukeren velger å signere, lagres informasjonen fra flashcookien ned i systemet. Denne informasjonen hentes deretter over til feedingserver hos wox en gang i minuttet, og på denne måten blir brukeren presentert “tilnærmet” live informasjon neste gang de ser annonsen. Alle budskap og statistikk i annonsene er basert på aggregert statistikk fra signaturer og lastes inn som en xmlfeed.”
Teknikken med å følge med på hvordan du tidligere har forholdt deg til annonsene blir ofte brukt. Forskjellen er at Amnesty med denne reklamen viser deg at vi gjør det.
Du kan se reklamekampanjen på en rekke nettsteder, blant annet vg.no, nrk.no og dagbladet.no.
Hva mener du? Er reklamekampanjen masete og irriterende eller tankevekkende og morsom? Skriv i kommentarfeltet.
Monica Larsson er daglig leder i Norsk Rockforbund og profesjonell rockelobbyist med hotline til både den musikalske undergrunnen og kulturdepartementet. Hun samarbeider med Amnesty i prosjektet “musikk og mennesker er best levende”. Les hvorfor hun vil chatte med Madonna.
1. Hva er din favorittnettside og hvorfor?
Dette måtte jeg tenke meg godt om på. Jeg har faktisk ingen klar nettsidefavoritt, foruten at jeg er innom endel faste aviser og musikknettsteder hver dag. Derfor må jeg nesten si norskrockforbund.no. Vi bruker mye tid på å oppdatere og holde nettsiden vår aktuell, inspirerende og informativ for norske konsertarrangører.
Foto: Rune Mortensen
2. Hva betyr ytringsfrihet for deg?
At jeg kan si min sterke mening om politikk, politikere, kunst, musikk eller journalister etc etc uten å bli straffet for det! Ytringsfrihet er først og fremst enkeltmenneskers FRIHET til å aktivt delta, mene og påvirke samfunnet rundt oss. En rettighet, men også en plikt syns jeg da.
3. Hvem vil du helst chatte med på internett og hvorfor?
Madonna. Jeg ville spurt henne om hun kunne dedikert sin ekstremt dyre verdensturne (billetter til 800 kr!!) til Aung San Suu Kyi – og brukt hver konsert i alle land, til å minne verden på denne lille, modige kvinnen. To fluer i en smekk på meg altså – chatte med min barndoms/ungdoms heltinne og ikon, og fått oppmerksomhet rundt en utrolig viktig sak.
4. Hvis du fikk forsiden på www.vg.no i morgen, hva ville du fylt den med?
Overskrift: Mennesker og musikk er best levende – det nytter å engasjere seg for en bedre verden. Slik kan DU bidra! VG gir deg 150 hotte tips for en bedre verden.
Kultur: en stor sak om den fantastiske dokumentarfilmen Yodok Stories som er en beskrivelse av forholdene i konsentrasjonsleire som det finnes mange av i Nord-Korea. Et dokument over redselsregimet i Nord-Korea, fortalt av avhoppere og flyktninger.
“Betyr min signatur noe?” Spørsmålet er der igjen. Det dukker opp på skole, i debatter, på bussen og rundt middagsbordet hjemme. Og hver gang er det like godt å kunne svare: “Ja, den betyr noe. Det nytter å signere”
I Amnesty ser vi underskriftens makt hver eneste dag. Vi ser det når 138 land har avskaffet dødsstraff. Vi ser det når dødsdommen til Leyla Mafi blir stoppet i siste minutt og vi ser det når Ali Saki forteller at han fant igjen livsgnisten mens han ble pisket med strømkabler fordi Amnesty jobbet for han.
Overgrep skjer i mørke. Bortgjemt blir folk fengslet og torturert. I mørke slipper overgriperen å frykte konsekvensene. De kan true, trakassere og torturere uten at noen ser det. Din underskrift retter lyskastere mot de mørke krokene, mot overgrepene. Underskriften retter søkelyset mot kinesiske myndigheters fengsling og behandling av Hu Jia . Den viser frem de som sitter på “death row” i USA og venter på døden år etter år. Den viser frem de som blir kastet ut av hjemmene sine fordi multinasjonale selskaper skal tjene penger og den viser hvordan voldtekt blir brukt som våpen i krig. Underskriften din sier klart og tydelig;
“Jeg vet hva dere gjør. Jeg ser overgrepene. Jeg reagerer på overgrepene og skal stoppe dem.”
Vi vet at situasjonen for de vi aksjonerer for blir bedre i mange saker, og i enda flere saker har vi blitt fortalt at de som utsettes for overgrep får styrke og motiviasjon til å kjempe videre pga vårt engasjement. Når du sitter alene på en celle, uten dagslys med store skader etter tortur kan vissheten om at noe bryr seg bety forskjellen på liv og død.
Underskrifter stanser overgrep mot enkeltmennesker. Det tar deg et minutt. Det nytter å signere.
Gylver er prest og forfatter. Hun har blant annet jobbet som studentprest, og er nå kapellan i Grønland menighet, Oslo. Sunniva Gylver er den første norske prest som har talt i en av Oslos store moskeer. I tillegg til å være prest har Sunniva Gylver mellomfag i sosiologi og er aerobicinstruktør. Les mer om hva Sunniva Gylver ønsker skal prege forsiden av VG i morgen.
2. Hva betyr ytringsfrihet for deg?
Hva er ytringsfrihet for meg? Det handler både om formell og uformell rett til å ytre seg, at demokratiet fungerer og at vi etterstreber Habermas sin herredømmefrie diskurs. Men også om at denne retten rommer et stort ansvar for den som har mulighet til å anvende seg av den.
3. Hvem vil du helst chatte med på internett og hvorfor?
Jeg sitter ikke mye på nettet. Tidsprioritering, men chatter gjerne med venner i Venezuela og USA – og med folk jeg plutselig kommer over bloggen til, som jeg synes sier noe spennende….og blir jo stadig minnet om at jeg er privilegert som har sjansen når jeg vil.
4. Hvis du fikk forsiden på www.vg.no i morgen, hva ville du fylt den med?
Hvis jeg fikk forsiden på vg.no – Hva ville jeg si? Altfor mye! Om klimakrise VS finanskrise, om menneskerettigheter, religionsdialog, en sak om Kristin Asbjørnsens fantastiske musikk, og en sterk anbefaling av Pust-gudstjenestene i Grønland… Kanskje skulle jeg bare skrevet over hele forsiden: STOPP! hva gjør livet verdt å leve?…
Han er Manchester United-fan, utdannet lærer og generalsekretær i Amnesty. De siste tjue årene har han kjempet for ytringsfrihet, mot dødsstraff , for Aung San Suu Kyi, Delara Darabi og for fangene på Guantanamo. Fredag klokken 12 svarer han på spørsmål på ytringsfrihet.amnesty.no. Send dine spørsmål allerede nå til Blogg[a]amnesty.no eller skriv i kommentarfeltet.
Ditt engasjement kan bety forskjellen mellom liv og død for et menneske i nød. Slik var det for Ali Saki. Han overlevde tortur i et av verdens mest beryktede fengsler fordi han visste at Amnesty var engasjert i saken hans. I dag er han en av Amnesty Norges mest aktive medlemmer.
”Når Amnesty kaster lys i en mørk celle er fangen allerede fri. Det er bare et spørsmål om tid. Vissheten om at Amnesty er engasjert i din sak gir deg styrke, motivasjon og nødvendig psykisk ernæring til å kjempe for frihet.”
Ali Saki kom til Norge som politisk flyktning for 18 år siden. Før det hadde han vært politisk fange i det beryktede Evinfengselet i Iran i seks år. Der ble han utsatt for lengre perioder med total isolasjon og systematisk tortur.
“Jeg satt på cellen i 17 måneder uten lufting. Det var ingen vinduer og lyset var slukket det meste av døgnet. Når jeg var ute av cellen ble jeg torturert. De pisket meg på undersiden av føttene med strømkabler for å få meg til å snakke. Min avdeling i Evinfengselet er kjent som Irans verste sted og jeg skjønte at jeg kunne bli drept.”
I fengselet forsøkte de forgjeves å få Ali til å angi andre fra den sosialistiske organisasjonen som han var del av. For Ali var det viktig å holde tett. Han ville ikke knekke og utlevere noen andre, men det var ikke enkelt.
“Jeg var under hardt press og sterkt svekket både fysisk og psykisk.”
Han hadde planen klar. I undertøyet hadde han til enhver tid et halvt barberblad. Hvis han merket at han var ved å knekke ville han ta livet av seg. Heller det enn å risikere at noen utenfor skulle gå gjennom det samme som han.
“På den måten tok jeg vare på dem som var ute. Heldigvis, ved hjelp av Amnesty, var det ikke nødvendig for meg å ta mitt eget liv.”
En dag ble et lys tent i det stummende mørket som Ali Saki befant seg i. Ironisk nok var det hans fangevokter og voldsmann som tente håpet i han:
“Mens han torturerte meg begynte han å skjelle ut Amnesty. Han skrek: Din jævla idiot, verken Amnesty eller noen andre kan hjelpe deg. Jeg tar livet av deg!”
Ali var så hardt skadet etter torturen at han ikke klarte å gå tilbake til cellen på egne føtter. Mannen som torturerte han måtte hjelpe. Han forlot Ali i cellen med en trussel:
“Han sa til meg at nå fikk jeg tenke hele natten og dagen etter skulle han komme tilbake. Men det jeg tenkte var Yes, jeg er reddet! Noen der ute har engasjert seg i min sak.”
Nå kunne de ikke lenger knekke Ali Saki. Han forklarer at vissheten om at noen der ute visste om hans sak og var engasjert i den ga han styrke til å fortsette.
Ved hjelp av folk som hadde klart å rømme fra Iran hadde Amnestys kontor i London utarbeidet en liste på 50 fanger som ble utsatt for systematisk tortur og stod i fare for å miste livet. Amnesty International hadde god kontakt med den norske ambassaden i Teheran så da Ali endelig slapp ut av fengselet fikk han komme til Norge. Her ble han ble gjenforent med sine to små døtre og ekskonen. De hadde klart å flykte til Norge noen år tidligere.
Minnene fra fengselet og om venner som er blitt henrettet kan være tunge å bære, men Ali Saki ser fremover.
“Amnesty betyr alt for meg. De har reddet livet mitt og gitt meg muligheten til å kjempe for menneskerettighetene”
Artikkelen er skrevet av Camilla G. Sogn, praktikant i Amnesty International Norge.
Det var egentlig hans bror de var ute etter. Journalisten Perwiz Kambakhsh ble dømt til døden av en afghansk domstol i 2007, etter at noen hadde påstått at han hadde lastet ned og distribuert en kritisk artikkel om kvinnenes stilling i Islam på internett.
I følge Kambakhsh selv hadde han aldri begått de handlingene han ble dømt for, men han ble “tvunget” til å tilstå i politiavhør. Mye tyder på at dommen mot ham egentlig var ment for å hindre hans bror, som også er journalist, i å publisere kritiske artikler om krigsherrene som kontrollerer mye av det nordlige Afghanistan. I tillegg er afghanske myndigheter veldig opptatt av å blidgjøre de ekstremt konservative religiøse lederne de er avhengige av.
Etter internasjonale protester, blant annet fra Amnestymedlemmer over hele verden, ble dødsdommen omgjort til 20 års fengsel. Perwiz Kambakhsh er nå adoptert som samvittighetsfange av Amnesty. Saken hans viser at dødsstraff er et svært skummelt virkemiddel som ingen statlig myndighet bør ha adgang til. Oversikten over bruken av dødsstraff i 2008, som Amnesty offentliggjør i dag, dokumenterer at denne straffen i all hovedsak blir brukt av autoritere land med lite rettsstatlig kontroll.
Stian Sannerud er oldtimer og ildsjel i det norske skateboardmiljøet og teamsjef for Activist – Amnestys eget skate- og klesmerke. Han brenner for minoriteters rettigheter og er spesielt opptatt av tibetanernes sak. Les hvem han helst vil chatte med og hva som hadde vært på forsiden av VG i morgen dersom han fikk bestemme.
1. Hva er din favorittnettside?
Min favorittnettside er jo selvfølgelig www.activist.no.
2. Hva betyr ytringsfrihet for deg?
Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet som er forferdelig viktig. Friheten til å kunne uttrykke seg politisk, vitenskapelig, religiøst osv.., er det som utvikler oss og bidrar til forståelse mellom mennesker og nasjoner. For meg er det en frihet jeg tar for gitt, men det er det dessverre ikke for alle mennesker. Man skal ikke se langt øst for å finne grove eksempler på undertrykkelse av ytringsfriheten.
3. Hvem vil du helst chatte med på internett?
Det må vel bli Dalai Lama. Tror det kunne vært en opplevelse av toleranse, visdom og godhet som er ganske vanskelig å matche i vår levetid.
4. Hvis du fikk forsiden på www.vg.no i morgen, hva ville du fylt den med?
Det måtte blitt en todelt forside, hvor Kinas militærokkupasjon og overgrep i Tibet, skulle blitt grundig beskrevet og dokumentert. Og hvor palestinernes sak og stadig mindre landområder i sitt eget land skulle blitt satt mer i fokus. Et folkemord og en etnisk utrensing som verden altfor lenge har stått på sidelinjen og pratet diplomati om, men som ikke er blitt slått hardt nok ned på.
De samles på Voss hver sommer og hver vinter. Kitere, paraglidere, speedridere, freeridere og andre som elsker den ekstreme utfoldelsen. Hver gang aksjonerer de for menneske-rettighetene . I dag var kravet: Sett den kinesiske aktivisten Hu Jia fri!
Det snødde tett, var kraftig vind og lite sikt, men det stoppet ikke 30 ekstremsportutøvere i å gjennomføre en aksjon for Hu Jia i Myrkdalen, 20 minutter kjøretur fra Voss sentrum.
Den lokale Amnestygruppen var ansvarlige for aksjonen som avsluttet Vinterveko 09. Intiativtaker er Jon Gjerde, verdensmester i hanggliding og Amnestyaktivist:
“Som ekstremsportutøvere nyter vi hver dag friheten til å utfolde oss. Under ekstremsportveko og vinterveko vil vi bruke den friheten til å aksjoner for de som ikke er like heldige som oss, og som blir fengslet for å si sin mening.”
Amnestys kommunikasjonssjef, Ina Tin, holdt appell i det tette snødrevet:
“Vi har alle sammen – med mer eller mindre besvær – kommet oss opp i den norske fjellheimen for å sende et budskap så vidt og bredt som mulig: Stopp kneblingen av den frie ytring! Sett mannen som brukte nettet for å si sin oppriktige og fredelige mening fri! Sett den kinesiske aktivisten Hu Jia fri!”
Anonym 
Kristin Rødland Buick
Torunn Tjønneland 
Wenche Gregersen
John-Erik Andresen
Lisa Sivertsen 
Ingvild Gjone Lyberg
Sidsel Bryde
Tarjei Lodden
2. Hva betyr ytringsfrihet for deg?
Ali Saki kom til Norge som politisk flyktning for 18 år siden. Før det hadde han vært politisk fange i det beryktede Evinfengselet i Iran i seks år. Der ble han utsatt for lengre perioder med total isolasjon og systematisk tortur.
2. Hva betyr ytringsfrihet for deg?
