Siden januar har jeg jobbet med aksjonen for Rasul Kudaev.  Jeg har skrevet om han, vist bilder av han og forklart situasjonen han befinner seg i. I forrige uke kom han nærmere.

Ved et bord i restauranten på Litteraturhuset, sitter moren til Rasul, Fatimat Tekaeva, og advokaten, Magamed Abubakarov, overfor meg.  Jeg ser med en gang at Rasul likner på moren sin, lik ansiktsform og like sterke øyne.

Fatimat og Magamed forteller om overgrep etter overgrep, som i et vedvarende mareritt. De forteller om en sprudlende gutt, som har opplevd et kaos av beskyldninger og traumatiske fengselsopphold, og som nå er presset på grensen til hva et menneske kan tåle både fysisk og mentalt.

Siden januar har jeg forstått historien til Rasul Kudaev og de lidelsene familien hans må gjennomgå. Under middagen på Litteraturhuset kjenner jeg på dette marerittet. Jeg ser tårene og fortvilelsen. Jeg ser en sterk mor, som har satt sitt eget liv på vent inntil den ulovlige fengslingen tar slutt og sønnen får livet sitt tilbake.

På Litteraturhuset den kvelden fikk Fatimat overlevert 18.000 underskrifter samlet inn under 116 aksjoner over hele Norge denne våren.

Takknemligheten som lyste av Fatimat i det øyeblikket skulle jeg ønske alle som har stått på og samlet underskrifter kunne tatt del i. Hun kalte det en vitamininnsprøytning for henne og Rasul og at denne typen støtte holder Rasul i live.

Møte på Litteraturhuset overbeviser meg om en ting: vi skal fortsette å jobbe sammen med Fatimat og Magamed. Helt til Rasul har fått livet sitt tilbake.

Aksjonér for Rasul Kudaev du også!

Randi Hagen Eriksrud er kampanjeleder i Amnesty International i Norge.

• Neste innlegg: Jeg er en samvittighetsfange
• Forrige innlegg: Et fotballhjerte er ikke politisk korrekt
• Kategorier: Aktivisme

Én kommentar - Legg til egen kommentar

1. Rune Arctander

   2. juli 2010 12.21

   Tusen takk Randi.

   En god beskrivelse av hvor viktig underskriften er, både for det arbeidet Amnesty gjør for individet det aksjoneres for, men og hvordan det virker som vitamininnsprøyting og håp for familie og de rundt.

   En historie som bringer individene Amnesty jobber for nærmere, og som gir aktivistene enda mer pågangsmot til å jobbe hardere mot urettferdighet og ulovlig fengsling.

   Svar på denne kommentaren