Kommentarer til: Bloggmagi – hvordan fange lyn i en flaske?

Av: Anonym

Anonym — Tue, 07 Sep 2010 12:10:18 +0000

Det er godt å lese, at NOEN har en måte å uttrykke seg på som rører noen andre, nemlig!
Personlig og ikke personlig, midt mellom, og likevel rett på fag, sak og “kornet”.
For en hel del år siden var jeg selv i en for min lille familie kritisk situasjon. Jeg bodde i et annet land, hadde fraflyttet barnefar, da mange forsøk på å få familien til å fungere, med venners sosialkompetanse og offentlige familierådgivingsmøter og gjentagne hjelpeanordninger strandet, svært mye mot min vilje, men en eller annen form for deltagelse trengs for å få familen til å holde sammen, etter års venting på at den andre part skulle delta, måtte jeg desværre flykte, siden barnefar, som var beruset, når han skulle møtes med toåringen vår, fikk sosiale rettigheter til å være alene med barnet. Naturligvis kunne jeg ikke levere fra meg et barn til en beruset far, hverken for: 1: barnets skyld, 2: Fars skyld, 3: min egen skyld, fordi, hvem ville ta ansvar for at barnet ble glemt i parken, etterlatt i handlekurv i butikken eller andre helt klart ubeskrivelige situasjoner. Jeg er voksen, ansvarlig og ikke noen “A4″-person, det er slik jeg trives best, men slike urettferdiheter, uansvarligheter, så lett begått av sosiale instanser, som med paragrafer i hånd tror de gjør det beste for et barn, som jeg til enhver tid har unnet TO foreldre, de er faktisk svært ulikevektige i vår verdensdel.
Privatsfæren rommer også en annen uhyrlighet: Barnets far ble dømt til å betale dobbelt barnebidrag i eget land, siden mors inntekt var lav. Mottakerlandet tok overskuddet av disse pengene, da barnet kun skal kunne få samme grunnbeløp, slik andre barn i Norge får. Så – en dag – dør barnefar, barnet er tolv år. Da får man slike barnepenger fra staten. I min iver for å rydde opp, bli nå ikke overrasket, men forferdet: Da tok man 250kr/måned fra dette grunnbeløpet, slik at barnet i fem år fikk avkortet sitt minste grunnbeløp sammenlignet med norkse barns trygd en tredel færre kroner per måned enn alle norske barn. Uansett klageadgang, så ble det utelukket å få resultat i kroner og øre, da formularhelvete og kasting fra kontor A til kontor B og tilbake, frem og tilbake, resulterte i kroner 0.
Rettferdigheten skjer sjelden fyllest selv i Norge, og – naturligvis sliter de fattigste mest med slike saker.
Dette kjenner jeg til som personlig og upersonlig erfart virkelighet i Norge i dag!
TAKK for ærlige og “personlige”, men ikke soveromshistorier i Norge i dag. Takk!Anne-Berit.

Av: Silja

Silja — Mon, 26 Jul 2010 10:41:37 +0000

Enig med Marie, “Jeg er en samvittighetsfange” er et innlegg som beskriver hverdagen til mange av oss tror jeg. Og innlegget “Brev til Anna Politkovskaja” treffer meg hver gang jeg leser den. Takk til deg Anne-Berit for lenking til artikkelen min “Venninnen min ble funnet drept. Er det tilfeldig?”. Noen ganger gjør det vondt å være så personlig, og da er det godt å vite at noen har reflektert over hva man har skrevet.

Av: Anne-Berit Eia

Anne-Berit Eia — Mon, 26 Jul 2010 09:23:12 +0000

Tusen takk for hyggelig tilbakemelding.

Håper du tar en titt i arkivet vårt!

Av: marie

marie — Sun, 25 Jul 2010 20:09:48 +0000

Jeg har ikke fulgt bloggen særlig lenge, men jeg synes i hvert fall at innlegget “Jeg er en samvittighetsfange” var veldig bra.

Av: nedoverbakke

nedoverbakke — Fri, 23 Jul 2010 18:11:57 +0000

Hei Eia

Kan dessverre ikke svare på ditt siste spørsmål, da jeg ikke har lest noen av dem, foreløpig. Fant linken hit via din twitterkonto, noe jeg er glad for ettersom det gav meg et aldri så lite gjensyn med min avdøde far. Han var nemlig den første som introduserte meg for uttrykket – Å fange lyn i en flaske -. Hadde rent glemt det, hvilket er rart ettersom det var selve styringssetningen jeg la i bunnen da jeg startet eget firma. Ser lett at dette kan være en god guide for hvordan blogge, og ikke minst, en fin måleenhet for vurdering av andres blogger. Hva gjelder min far, sa han at selve livet burde styres etter nettopp det uttrykket. Han var en slik mann, han ødselt ikke med sin energi men lot den kun slå ned i en flaske. Både på godt og vondt. Takk til deg for gjensynet, både med min far og ikke minst, uttrykket.