17. February 2012

Forfatter:

Gjesteblogger

Et annerledes Amnesty

Amnesty International. Et navn som klinger tungt og viktig. ”Jøss, så spennende”, ”så flott” og ”de gjør så mye bra”, er reaksjoner jeg får når jeg forteller at jeg skal ha praksis her i noen uker i forbindelse med studiene. Ja, det er ganske flott, tenker jeg, med en smule ærefrykt i det jeg ringer på døren i Grensen 3.

God stemning

Etter å ha lest mye om organisasjonen har jeg et klart bilde av hvordan et Amnesty-kontor skal være. Jeg forventer å tre inn i lokaler som er preget av de mange skjebnene som hviler på organisasjonens skuldre. Det som møter meg er noe ganske annet. Et stort innendørs gårdsrom med grønne tepper som ligner gress utgjør resepsjonen. På veggene henger håndskrevne plakater med tankekart etter gårsdagens idémyldring.

Jeg blir tatt imot av Ane Aamodt, lederen for region øst, og noen av de andre praktikantene. ”Kaffe?” ”Ja takk”.  Og imens kaffemaskinen (som selvsagt er fylt med fairtradekaffe) surrer og går, blinker det ”Go Amnesty!” på displayet. På vei tilbake til vårt lille hjørne møter vi generalsekretær John Peder Egenæs. Han hilser også med et smil, og minner lite om den høytidlige, alvorlige personen jeg hadde sett for meg.

Rom for latter

Vel tilbake på plass går praten om vårens kampanje. Hvor viktig det er at vi får fortalt omverden om hvilke menneskerettighetsbrudd som fortsatt skjer i Midtøsten. Men midt i diskusjoner om hvor heldige vi er som bor i et land der vi kan si hva vi vil uten frykt, er det plass til mye latter. En intern spøk om bobleplast får meg til å le så jeg nesten detter av stolen. Litt galgenhumor må man ha.

Dette er ikke den store tunge organisasjonen jeg hadde ventet, men et sted som tar vare på engasjementet til de som jobber her. Det er ikke slik at folk tar lett på det de gjør. Det er umulig å la seg påvirke av de dystre, provoserende og fortvilte historiene man får høre til daglig. Men for å sitere en kollega; man jobber ikke bedre av å sitte å gråte over alt det fæle som skjer.

Alle mann i sving

I de første ukene i Amnesty handlet det meste om 11. februar. Årsdagen for president Mubaraks fall, og en stor verdensomspennende aksjonsdag i Amnesty. Kanskje jeg burde ha skjønt det tidligere, men jeg ble faktisk overrasket da det ikke bare var frivillige ungdommer som troppet opp på Egertorget en iskald lørdag formiddag. Alle var med! Regionsledere og erfarne rådgivere jobbet side om side med praktikanter og ungdomsskoleelever som hadde arbeidsuke. Alle var med på å flytte, bære, sette sammen og sette opp.  De som har jobbet tett med Amnestys etterforskere, hatt møter i London og hatt samtaler med store politikere stod nå på Karl Johan og delte ut flyers.

Selv om Amnesty International har fylt 50 år, er det ungdommelig engasjement og dugnadsånd som står i sentrum. Og det er altså et godt stykke mellom den store tunge organisasjonen man møter i bøkene, og de menneskene som møter deg i Grensen 3.

Nicole Portheim (26). Studerer internasjonale relasjoner ved universitetet på Ås. Hun skriver masteroppgave om Amnesty International Norge, og er praktikant på Amnestys kontorer i Oslo. 

Del innlegget

wp-content/uploads/2011/03/god_helg_stempel1.gif

God helg

Hver fredag deler Amnesty gode aksjonsideer i serien God helg.

Les alle innleggene i serien!

Kommentarer:

 

You need to log in to vote

The blog owner requires users to be logged in to be able to vote for this post.

Alternatively, if you do not have an account yet you can create one here.

Powered by Vote It Up