22. February 2012

Forfatter:

Ina Tin

I solidaritet med Syria

“Vi står her i et forsøk på å motvirke følelsen av avmakt”, sa Amnestys spesialrådgiver Ina Tin i sin Syria-appell utenfor Nobels fredssenter.

Kjære venner,

Vi står her en mørk og kald februar-kveld i Oslo fordi vi i likhet med mennesker over hele verden er sjokkerte vitner til de forbrytelser mot menneskeheten som nå foregår i Syria.

Vi er også sjokkerte vitner til en verden som ikke kommer det syriske folk til unnsetning. Vi står her i et forsøk på å motvirke følelsen av avmakt.

Se video fra markeringen på norsk.

Se video fra markeringen på arabisk.

Vi står her for å vise solidaritet med modige syrere som i ett år har gått på gatene for å kreve frihet og respekt for menneskerettighetene og som har måttet gå på gatene for å begrave sine drepte.

Vi står her i protest mot Syrias makthavere som har valgt å svare ropet om rettferdighet med den grusomste og mest hensynsløse vold.

Samler opplysninger

Ingen uavhengige observatører slipper inn i Syria, men Amnesty International samler kontinuerlig inn informasjon om situasjonen gjennom et omfattende kontaktnett i Syria og utenfor landet. I uka som har gått, har to av Amnestys Syria-etterforskere oppholdt seg i Jordan på grensen til Syria og samlet inn opplysninger fra en rekke syriske flyktninger.

Bildet de tegner av tilstanden inne i Syria og de fysiske skadene de selv bærer med seg, levner ingen tvil.

Grusomme rapporter

Amnestys rapporter om Syria har gjennom tiår vært grusom lesning, om rutinemessig tortur i syriske fengsler, om systematisk knebling av ytringsfriheten og om et allestedsnærværende etterretningsvesen. Men rapportene det siste året har ikke vært til å bære. Nå er ikke torturen lenger rutinemessig, nå er den vanvittig i sin intensitet og oppfinnsomhet.

I høst dokumenterte Amnesty hvordan arresterte blir torturert til døde, ja selv barn har lidd slike skjebner.

Siden har Amnesty pekt på hvordan leger og helsearbeidere er blitt tvunget til å velge mellom å angi sine skadde pasienter eller å selv bli arrestert hvis de nektet. De foreløpige rapportene fra syriske flyktninger i Jordan tyder på at drapene, torturen og galskapen øker.

Ekstrem tortur

27-åringen fra al-Taibe som i 18 påfølgende dager ble hengt opp og pisket 100 ganger under fotsålene. Hans cellekamerat som ble voldtatt med en knust flaske og 34-åringen som jobbet i en klesbutikk i Deraa som ble hengt opp på et krusifiks og fikk halve venstre hånd revet av med en sprengladning – fordi han nektet å si at Bashar al-Assad er gud.

Et overveldende flertall av FNs medlemsland har samlet seg om en klar fordømmelse av volden som skjer i Syria, mens Sikkerhetsrådet hittil er blitt stoppet av Kinas og Russlands veto. Stormaktsinteresser står foreløpig i veien for at verdenssamfunnet samler seg omen felles politikk overfor et syrisk regime som har mistet enhver legitimitet.

Dette krever Amnesty

Amnesty har helt siden starten for et år siden krevd tre ting:

  • At Sikkerhetsrådet overfører situasjonen i Syria til den internasjonale straffedomstolen, som betyr å be domstolen starte etterforskning av de forbrytelser mot menneskeheten som finner sted hvilket kan føre til arrestordre mot de som har ansvaret for forbrytelsene.
  • Amnesty har også tatt til orde for en total våpenembargo mot Syria.
  •  Dessuten vil vi fryse i alle Assad-regimets midler i utlandet. Dette er gjennomførbare og konkrete skritt for å fjerne mulighetene for å fortsette myrderiene.

Alle analyser av utviklingen i Syria peker i  gal retning: Opptrapping av volden til fullskala borgerkrig, oppsplitting av landet etter religiøse og etniske skillelinjer, regionale interesser som vil rive landet i stykker. Det er vanskelig å se håp.

Norge må mer på banen

Når alt kommer til alt, er det kanskje det at vi står her, det som representerer et håp. Nemlig at folk i mange land går på gata og krever ansvarsfull handling fra politiske ledere. Når russerne begynner å presse Medvedjev kan mye skje.

I mellomtiden må vi kreve at våre myndigheter gjør mer for å bidra. Støres gode dialog med sin russiske kollega blir ofte fremhevet. Nå må han bruke denne dialogen til å arumentere for endring i Russlands holdning til Syria. Det kan på sikt ikke være i Russlands interesse å holde sin hånd over en diktator som har mistet enhver legitimitet og er blitt isolert av det meste av verden.

Norge må også arbeide aktivt for en total våpenembargo og ikke minst: Norge må bidra til å lindre den humanitære krisen. Det betyr både å bistå de nabostatene som nå tar imot store mengder flytninger: Tyrkia, Jordan og Libanon, men det betyr også å ønske syriske flyktninger velkommen til Norge.

Ina Tin er spesialrådgiver for Midtøsten og Nord-Afrika i Amnesty International i Norge. Hun jobber tett med TV-aksjonen 2012 og Amnestys vårkampanje. Sistnevnte har spesielt fokus på Egypt, Syria og Iran. Dette er appellen hun holdt utenfor Nobels fredssenter søndag 19. februar.

Del innlegget

Kommentarer:

 

You need to log in to vote

The blog owner requires users to be logged in to be able to vote for this post.

Alternatively, if you do not have an account yet you can create one here.

Powered by Vote It Up