Over hodene våre er det full aktivitet på Westerdahl reklameskole. Her nede har vi snart vært i gang i 12 timer. Skuespillere, filmfolk fra Motion Blur, Amnesty-folk og Kikkut reklamebyrå.

Dugnad for Shiva Nazar Ahari.

Hvorfor?

Hun er 26 år, blogger og frittalende journalist. Hadde hun bodd her i landet, ville det ikke vært så mye å snakke om. Men hun driver sin virksomhet i Teheran. Og hun har måttet betale en høy pris. Fengsel én gang, to ganger, tre ganger. Nå sitter hun inne for fjerde gang. Siden desember i fjor. Det meste av tiden i isolasjon. Siden februar i år i et bur som er så trangt at hun ikke kan bevege armer og ben.

Anklagen?

“Fiendtskap mot Gud”, “skape offentlig uro gjennom skriverier på nettsider” og “handle mot nasjonal sikkerhet ved å delta i demonstrasjoner”.

Hun risikerer dødsstraff.

Vi har bestemt oss for å mobilisere for fullt. Hun skal ikke dø. Ytringsfriheten i Iran skal ikke knebles. Derfor er vi i kjelleren på dugnad alle sammen denne dagen. Filmen går på TV Norge og FEM i juli. Og du kan bli med å støtte Shiva og alle de andre som utsettes for overgrep. 70.000 nordmenn er allerede med som sms-aktivister. Du kan bli den neste. Send AMNESTY til 1960.

Amnesty International Norge er svært skuffet over å se at kampen mot vold og overgrep mot kvinner i Norge er nedprioritert i den nye regjeringserklæringen. Der Soria Moria i 2005 var offensiv, med klare målsettinger og konkrete tiltak for å forebygge, etterforske og straffe vold mot kvinner og sikre kvinner som var utsatt for vold rehabilitering og hjelp, setter den nye regjeringserklæringen få konkrete mål mot kvinnevold i vårt eget land.

Vold mot kvinner er den meste alvorlige og omfattende krenkelsen av menneskerettighetene i Norge. Ifølge Voldtektsutvalgets innstilling blir mellom 8.000 og 16.000 kvinner utsatt for voldtekt og voldtektsforsøk hvert eneste år. Hver ellevte kvinner har en eller flere ganger i livet opplevd å bli utsatt for potensielt livstruende vold fra nåværende eller tidligere partner.

Les mer om dette i VG.

”UNHCRs anbefalinger skal veie tungt ved norske myndigheters vurderinger, men norske myndigheter foretar en selvstendig vurdering.”

Amnestys kommentar:
Norske myndigheters overordnete mål må være å følge UNHCRs anbefalinger.

UNHCR er det viktigste internasjonale organet med spesialkompetanse på internasjonal flyktningrett og landsituasjonen i de land som genererer flyktninger. UNHCR ble opprettet for å sikre flyktningers rettigheter og for å sikre at alle land som har ratifisert FNs flyktningkonvensjon ivaretar flyktningers rettigheter. UNHCRs anbefalinger skal være rettesnoren for landenes flyktningpraksis. Norge har vært en av de viktigste støttespillerne til UNHCR, og det er uakseptabelt at Norge undergraver UNHCRs legitimitet ved å trosse UNHCRs anbefalinger og isteden ha en flyktningpraksis etter myndighetenes eget forgodtbefinnende.

”Etablering av praksis i strid med UNHCRs anbefalinger om beskyttelse skal som hovedregel prøves i stornemnd med mindre praksis følger av instruks fra AID til UDI.”

Amnestys kommentar:
En praksis som følger av instruks til AID vil kunne innebære at en asylsøker med avslag fra UDI vil bli fratatt sin mulighet til å appellere til UNE. UNE ble opprettet nettopp for at avslag på en asylsøknad skal kunne appelleres og vurderes av UNE som uavhengig faglig organ. Slik bør det fortsatt være. Norsk flyktningpraksis bør være fundert på Norges internasjonale forpliktelser og forutsigbarhet, og ikke være et politisk instrument for den til enhver tid sittende regjering.

”Norsk praksis skal i hovedtrekk samsvare med praksis i andre sammenlignbare land. Regjeringen vil også aktivt iverksette tiltak for å begrense antall personer som oppholder seg illegalt i Norge.”

Amnestys kommentar:
Norges overordnete mål må være å ha en praksis som er i samsvar med UNHCRs anbefalinger og de internasjonale standarder Norge har forpliktet seg til å følge. Norge må ikke være med på en såkalt ”race to the bottom” der målet er å få så lave standarder som mulig framfor å sikre så gode standarder som mulig for ivaretakelsen av flyktningers rettigheter.

”Regjeringen har som mål å gjennomføre overføring av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år til barnevernet, men anser at ressurssituasjonen i barnevernet tilsier at dette ikke blir mulig i kommende fireårsperiode.”

Amnestys kommentar:
Dette må regjeringen levere på i den kommende regjeringsperioden. Enslige mindreårige er blant de mest sårbare gruppene i de norske samfunn, og den rød-grønne regjeringen må sørge for at barnevernet tilføres tilstrekkelig ressurser i den kommende regjeringsperioden til å kunne overta omsorgsansvaret for denne gruppen barn. Det er uholdbart av regjeringen å gjøre dette til et ressursspørsmål.

Hovedfokus i år er den internasjonale Demand Dignity-kampanjen, fattigdomskampanjen, i tillegg til ungdomsaktivisme. Blant foredragsholderne er Colm Ó Cuanacháin som leder Dignity-kampanjen internasjonalt, Carina V. Hansen som er ungdomsdelegat fra Røde Kors og Sunniva Pettersen Eidsvoll som er student og aktivist med erfaring fra Operasjon Dagsverk og Natur og Ungdom. Onsdag går alle 50 Amnesty-ungdommene på gata i Oslo for å gjennomføre en aksjon.

Ungdomskonferansen er en flott måte å knytte bånd mellom aktivister over landegrensene og få til sterkere samarbeid i Amnesty.

Vi vil publisere bilder fra konferansen i bloggen senere.

Finn Nordic Youth Conference (NYC)-facebook her: http://www.facebook.com/group.php?gid=73851877328

Vi er åpne om de utfordringer vi har gitt oss selv, så du kan lese hele strategien her.

Men det holder å slå fast dette (hentet fra strategien):

”Overgrep begås enklest i skjul. Gjennom solid og systematisk feltarbeid avdekker vi brudd på menneskerettighetene. Like viktig er søkelyset vi retter mot overgrepene – for å sørge for at de ikke kan skje i stillhet.
Den innsatsen hver enkelt menneskerettighetsaktivist gjør for å holde søkelyset sterkt, redder liv. Jo sterkere oppmerksomhet et overgrep får, jo større er sjansen for at menneskene skal få leve sine liv slik de har rett til. Derfor må vi være mange som aktivt viser vårt engasjement. I Norge. Og i det internasjonale fellesskapet.

Amnesty driver ikke kommunikasjon for moro skyld, eller som en sideaktivitet.

Vi kommuniserer for å redde liv.”

Vi har et viktig budskap som skal engasjere så mange som mulig, så raskt som mulig, til innsats. For å stoppe overgrep. For å redde liv. For å øke respekten for menneskerettighetene.
Vi vil skape en ny nettside der engasjement kan få utløp og bli til handling. En arena for aktiviteter, dialog og kunnskap. Og vi vil bruke de sosiale medier som allerede eksisterer for å gå i dialog og spre engasjement.

Spørsmålet til deg er:
Hva er de tre viktigste grep Amnesty må ta for å få en tilstedeværelse på nettet som er spenstig, engasjerende og som ligger i front av medieutviklingen?

Vi ønsker alle typer innspill, fra råd om hvordan vi skal bruke Twitter, hvilke sosiale medier vi bør bruke til hvordan vi får en tøff, mye besøkt og brukervennlig nettside.

Vi fortsetter dialogen. Ha tålmodighet med oss. Vi har en lang vei å gå, men vi har forpliktet oss gjennom å være åpne om målene våre.

Ina Tin er kommunikasjonssjef i Amnesty International Norge.