Arkiv for kategorien ‘Bakgrunn’
Fredag 8. januar 2010
Hvor går grensen mellom å provosere – som er lovlig – og å bruke hatefull tale – som er ulovlig? Grenseoppgangen blir ikke tydelig stadfestet av noe menneskerettighetsdokument. Her vil det alltid være rom for skjønn. Og dermed blir det debatt. Selv i Amnesty. Det må vi være åpne på.
MEN i karikaturstriden er Amnestys holdning klar: Karikaturtegningene beskyttes av ytringsfriheten og bør dermed ikke forbys.
Om det er RIKTIG og VIKTIG å oppfordre norske aviser til å trykke karikaturene på nytt akkurat nå – aktualisert av drapsforsøket på Westergaard – er en annen diskusjon.
På morgenmøtet i dag åpnet vi opp for at alle i sekretariatet skulle få si sin mening – og det kom mange sterke innspill – tuftet på både følelsesmessige, menneskerettslige og storpolitiske argumenter.
Skal vi være religionssensitive og ikke trykke karikaturene i respekt for at de beviselig opprører mange muslimer i verden? Trenger verden en ytterligere tilspissing av den såkalte konflikten mellom vesten og den muslimske verden? Har karikaturene blitt et viktig ”symbol” på og fanesak for ytringsfriheten? Er ytringsfriheten et alibi for islamofobi eller er beveggrunnen for ikke å trykke karikaturene egentlig bare frykt for konsekvensene for nordmenn i utlandet?
Mennesker opplever hver dag angrep på sine rettigheter fordi de har vært kritiske til religion. Å forsvare disse menneskene er en viktig oppgave for oss i Amnesty.
Men vi er usikre på om det å publisere karikaturtegningene på nytt er et nyttig verktøy i arbeidet med å forsvare ytringsfriheten – både i vår del av verden og i mer undertrykkende regimer. Vi tror tegningene vil bli brukt til å piske opp stemningen blant muslimer og øke den såkalte ”Clash of Civilizations”, og dermed tjene ekstremisters interesser.
Amnesty håper at karikaturdebatten fremover også kan ha rom for å fokusere på andre saker hvor mennesker har risikert livet for sine overbevisninger. Ref: Amnestys aksjoner for Karim Amer i Egypt, falungong-utøvere i Kina og Perwiz Kambaksh i Afghanistan.
Søndag 29. november 2009
Jeg setter meg godt inn i godstolen min hjemme og tenker. Istedenfor å dra opp en bok og sippe litt kaffe så tar jeg opp dataen og tar en stor slurk melk og en liten bit sjokolade. Fordi jeg hadde et mål denne dagen; når startet vi ?
Amnesty startet for 50 år siden og ble på den tiden sett på som noe som verden absolutt trengte. Menneskerettigheter ble sett på noe som uviktig i kampen for makt eller en tilståelse.
Det er kanskje lett og være en rettighetsforkjemper i kalde Norge. Det jeg er mest redd for er troll i skogen. Jeg har aldri opplevd og stå ansikt til ansikt med døden og fortsatt stå på kravene mine. Så nå blar jeg opp sidene på min compac datamaskin og leser meg igjennom historien som vi alle bør kjenne.
For det fantes en verden så mye mer skummel og mørk før. Den var veldig fin hvis du var født i de rikes rekker, men hvis du var født på feil side av gjerdet, så å si, var det en kamp for å overleve. Man eide ikke en gang sin egen kropp.
Så skjedde noe som gjorde verden mye enklere enn før for de fattige. En konge på denne tiden gjorde det han kunne best; plyndre og gjøre overgrep. Ja, man var nesten ikke en bra konge hvis man ikke ble fryktet. Sånn var det på den tiden.
Men i 1215 hadde hans baroner og underslåtte fått nok. Kongens herjinger hadde sørget for at verdiene og inntektene deres gikk tapt. Noe som ikke var bra for verken kongen eller dem.
For å få slutt på dette ble Magna Carta-kontrakten skrevet og signert. Ved kun å tenke på seg selv hadde altså en gjeng med grådige menn signert noe som ble senere sett på verdens første menneskerettighetsdokument. Uten å vite det hadde de satt en hel del med rettigheter inn i kontrakten som i senere tid ikke bare kom til å gjelde dem. Noe ingen av dem hadde tenkt på. Og hvorfor gjorde de det ?
Den siste sjokoladen biten er borte mens jeg graver videre i historien. Kongen hadde solgt kirker, høynet skatter for de rike og kastet de som nektet i fengsel. Så fikk ikke bare kirken nok, men alle i maktposisjoner nok. Høyst sannsynlig tenkte de nok ikke på de fattige når de skrev setningene inn i kontrakten.
Magna Carta inneholdt setninger som kirkens rett til å være uavhengig av kongedømme eller regjering. Den sa også at alle sto likt i henhold til loven, noe som i mange land fortsatt ikke er tilfelle i dag. Disse lover var ment for de rike i landet først og fremst. Men ble i senere tid tolket som noe som gjaldt alle.
Den nådeløse kongen stod plutselig ikke så fritt til å handle som han ønsket. Han kunne ikke påtvinge skatter og avgifter på folket som han selv ønsket. Det å fengsle noen uten gyldig grunn ble plutselig vanskelig også, siden i kontrakten sto det en setning om ”habeas corpus”, som sørget for at folk kunne fikk rett til å klage dersom de mente de var ulovlig fengslet. Utrolig at folk kunne dette i 1215!
Men det som sørget for at denne kontrakten var så viktig for vår verden i dag, var at den inneholdt setningene som gjorde all verdens forskjell:
Enhver mann har rett til og eie sitt eget land. Og ingen frie menn skal arresteres, gjøres fredløs eller straffes uten å bli dømt av sine likemenn i henhold til landets lover.
Enhver mann, ble tolket som både fattig og rik. Alle var like ovenfor loven. Om du var fattig eller rik måtte du dømmes før du kunne straffes.
Mens jeg sitter her nå med tomt melkeglass og ingen sjokolade igjen, tenker jeg på hvordan verden ville vært uten Magna Carta som ble signert i 1215. For verden ble til et litt bedre sted å leve, og historien viser bølgeeffekten av dette.
I 1776 skrev de britiske koloniene i Nord-Amerika sin rett til uavhengighet med dokumentet The U.S. Declaration of Independence. I 1789 skrev folket i Frankrike dokumentet Declaration of the Rights of Man etter at de overstyrte monarkiet. I 1948 ble FNs Verdenserklæring om menneskerettighetene signert. Alle disse dokumentene har sine røtter til Magna Carta.
Vår jobb tar tid, men desto viktigere at vi gjør den. Jeg ser at verden dessverre ikke klarer å forandre seg så fort som vi skulle ha ønsket. Men den går fortere og fortere blant annet på grunn av hvordan media har utviklet seg. Folk i dag er mer opptatt av rettighetene sine og blogger og tvitrer om hvordan de har det og om kampen for å realisere disse rettighetene, som i Iran og Kina. Maktsyke menn sliter mer og mer med å holde folket nede.
Lurer på om de tenker tilbake til 1215 og forbanner Kongen John og hans menn?
Onsdag 18. november 2009
Når jeg blir 79 år gammel håper jeg at jeg blir som Jon. Vi har vel alle superhelter som Batman, Spidermann og gjengen. Mens i Amnesty setter vi alle Jon der oppe med de andre superheltene. Han kan kanskje ikke klatre opp vegger eller hoppe ned fra høye bygninger, men han kan forandre hvordan mennesker tenker og han kan også redde liv.
Jon ble født7. november, en vakker dag i 1930, på den tiden var verden en veldig annerledes plass enn den er i dag. 1930 skulle vise seg og være en tid hvor det skjedde mye.
Uruguay holdt verdens første VM i fotball, hvor de også vant finalen med en spiller som hadde bare en arm, det hadde ikke skjedd i dag. Verdens første frossen mat ble solgt i USA, allerede så tidlig startet det. Og hvis du tok med deg vennene dine på kino så kunne du oppleve film med lyd, noe som var helt utrolig på den tiden. Disney Worlds begynnelse starter når man kan se Mikke Mus som en seriestripe i en New York avis.
Og blant de store nyhetene som skjedde i 1930, så er Kua Elm Farm Ollie kjent for å være den første Kua som fløy i et fly, den ble også den første kua som ble melket i luften, tror ikke kua skjønte at dette var en verdens nyhet.
Det var andre merkelige ting som skjedde i 1930, BBC Radio gikk på lufta en dag og annonserte “There is no news today” En radio kanal har aldri gjort dette senere, tydeligvis har det vært nyheter hver dag siden den gang. Forskere i New York kommer frem til at vi kan lande på månen i 2050, og ikke før dette, noe som ble annonsert i alle aviser i USA. Babe Ruth den mest profilerte baseball stjernen i USA knuser alle rekorder med å tjene 80 000 dollar i året, noe som på den tiden var usaklig mye penger.
1930 var også starten på slutten av utvandring fra Norge. Frem til 1930 hadde 800 000 nordmenn utvandret til andre land, ca 400 000 dro til USA, det betydde at i Norge så var det igjen 2 799 713 mennesker, flaks for oss at foreldrene til Jon ble. Februar den 13, 1930 så blir John Weley kjent for sitt verk ” The Last Mile” (som handlet om hans protest mot myndighetenes dødsstraff) åpnet i New York, dette var et skuespill som ble spilt i mange år. Så da var det naturlig at vår egen Jon ble født med hans trang til og kjempe for en verden uten dødsstraff. Og jeg er temmelig sikker på at grunnet Jon, så er verden blitt et litt bedre sted og leve.
18 november 2009 så debuterte Jon Trana i en blogg for Amnesty. Hvem skulle trodd det i 1930?
Kjente personer som er født i 1930: Ray Charles, Sean Connery, Buzz Aldrin, Gene Hackman, Neil Armstrong, Clint Eastwood og Jon Trana.
Hilsen Joaquen.
Joaquen leder Amnestys Face2Face verveprosjekt.
Onsdag 4. november 2009
”Herregud, tør vi dette……?” utbryter en medarbeider når hun for første gang ser materiellet laget i forbindelse med Shellaksjonen. På tavlen henger bilder av gjenkjennelige overgreps- og tortursituasjoner som vi i Amnesty dessverre har sett så mange ganger før. Ved nærmere øyesyn er det allikevel noe som er annerledes. Torturredskapet er olje. En bensinpumpe er skytevåpenet som holdes mot tinningen til en fange med bind for øynene. To torturister er i ferd med å drukne en mann, men tønnen er fylt med olje istedenfor vann. Budskapet er at Shells oljesøl kveler lokalbefolkningen i Nigerdeltaet.
Vi stod overfor en komplisert historie som skulle fortelles. Oljeforurensningen i Nigeria er en 50 år lang historie om dårlig styresett, korrupsjon, maktkamp, multinasjonale kapitalinteresser og hundretusenvis av skadelidende enkeltpersoner. Amnestys anliggende er å ansvarliggjøre involverte selskaper, med Shell i spissen, til å ta sin rettmessige del av ansvaret. Problemstillingen kan trolig virke litt fjern og uangripelig for mange.
Oppnår vi det vi vil med den ”tøffe linjen” vi har lagt oss på i denne kampanjen? Vi går lenger i disse bildene enn det vi har gjort tidligere. Det som før bare har vært “antydninger” av tortur og overgrep, eller synlige merker etter at overgrepet har skjedd, er nå fryst midt i handlingen. Selv om overgrepet er stilisert og tildels ufarliggjort ved å bytte ut et våpen mot tinningen med en, i den faktiske sammenhengen, ufarlig pumpe, er det likefullt en svært voldelig handling vi trykker opp i tusenvis av postkort, plaktater og bannere.
Kommunikasjonen kan både misforstås og oppleves som unødvendige overdrivelser. Da virker det mot sin hensikt. I valg av motiv hadde vi også diskusjoner rundt faren for å utvanne torturbegrepet som vi har brukt så mange år på å bygge kunnskap om. Utfordringen med Shellaksjonen er å fortelle en komplisert historie i fire bilder, så enkelt og så raskt at folk ”stopper opp”. Vi må treffe folk og få mottakerne av budskapet til å kjenne følelsen av urettferdighet og sinne – ikke avmakt. Den visuelle kommunikasjonen i en kampanje skal skille seg ut. Som en organisasjon basert på aktivisme ønsker vi å sjokkere, provosere eller bevege folk til handling.
Er det nødvendig å ta sånne virkemidler i bruk? Amnesty påstår ikke at Shell torturerer i faktisk forstand. Men vi ønsker allikevel å illustrere at Shells oljeutvinning i Nigerdeltaet kan oppleves som tortur i overført betydning. Lokalbefolkningen kan ikke rømme fra de omstendighetene som er påført dem mot deres vilje; de må drikke det møkkete vannet, de må puste inn den tette luften og de må se sine barn gråte over vonde øyne og utslett på huden. De er fanget i fattigdom og desperasjon. Det er alvorlighetsgraden i Shells handlinger og unnlatelser som gjør virkemiddelbruken nødvendig. Hittil har vi også bare fått positiv respons. Det virker som folk forstår hva vi ønsker å si.
Svaret er altså: – ”Ja, vi tør!”
Mandag 7. september 2009
Les mer om menneskerettighetsbruddene her.
Aksjonér her
Lørdag 21. mars 2009
China Channel er en utvidelse (add-on) til nettleseren Firefox som lar deg oppleve hvordan internettsensuren i Kina virker. Den sender all trafikken til og fra Firefox gjennom en proxyserver i Kina, noe som medfører at trafikken blir sensurert av filterne til kinesiske myndigheter.
Går du inn på en “ulovlig” side med denne utvidelsen aktivert vil ikke siden komme opp. I stedet får du beskjed om at tilkoblingen har blitt avbrutt og du vil bli forhindret fra å gå inn på andre internettsider i et par minutter. Det er bare Firefox som vil bli påvirket og du kan gå tilbake til normal surfing når som helst.
Gjør følgende for å oppleve kinesisk internettsensur:
- For å laste ned utvidelsen åpner du Firefox, går til www.chinachannel.hk og trykker på download.
- Følg installasjonsbeskrivelsen her: http://www.chinachannel.hk/#instructions.
Nå blir trafikken sendt gjennom en proxyserver i Kina. Du vil sannsynligvis oppleve at sider bruker mer tid på å lastes enn normalt, og enkelte ganger vil du kanskje ikke få kontakt i det hele tatt. Det kan også kreve flere forsøk før du får kontakt med en proxyserver. Hvis du går til en “ulovlig” side som www.amnesty.org blir forbindelsen brutt og du vil bli forhindret fra å gå til andre nettsider i et par minutter. Flere forbudte sider ligger i listen under.
VIKTIG: Hvis du allerede har proxy-instillinger lagt inn i Firefox, kan disse bli slettet ved å installere China Channel. Ta sikkerhetskopi av innstillinger før du installerer utvidelsen. Programmet er fremdeles i betaversjon, og kan derfor være ustabilt. Utvidelsen er kontrollert for virus, men Amnesty International skal ikke holdes ansvarlig for skader på programmer eller operativsystem som følge av installasjonen. China Channel installeres på eget ansvar. Programmet fungerer bare sammen med Firefox, og ikke med andre nettlesere. For å gå tilbake til vanlig surfing, velg “none” i nedtrekksmenyen og trykk “Go”. Utvidelsen kan avinstalleres ved å gå til Verktøy -> Utvidelser.
Eksempler på sider som blir blokkert av kinesisk internettsensur er:
http://www.amnesty.org (Amnesty International)
http://www.hrw.org (Human Rights Watch)
http://news.bbc.co.uk/chinese/simp/hi/default.stm (BBC nyheter på kinesisk)
http://www.vot.org (Voice of Tibet)
http://www.tibet.no (Den norske Tibetkomité)
http://www.savetibet.org (International Campaign for Tibet)
http://www.falundafanorge.com (Falun Gong i Norge)
Har du testet programmet og kanskje oppdaget andre sider som sensureres? Del dine tanker om kinesisk sensur i kommentarfeltet.
Håkon Sæberg 
Kristin Rødland Buick
Fredrik Mellem
patricia 
Janne
Ingvild Gjone Lyberg
bjørnen 
Isabella
kjell arild 