For syv-åtte år siden bodde jeg i Colorado i USA, på det lille skiskstedet Breckenridge, 3000 m.o.h. Dette var et lite, trygt sted hvor det ikke var vanlig å låse utgangsdøra. Uyen var min bestevenninne mens jeg bodde der. Hun var nydelig både utenpå og inni. Vi jobbet sammen, trente sammen, spiste sammen og festet sammen.

Vi lo masse. Uyen hadde en høy latter og ropte alltid ”Hi girl!” når vi møttes. Hvis vi hadde fri kjørte vi gjerne til Boulder, med ”A Tribe Called Quest” på høytalerne, mens Uyen røykte mentolsigaretter ut av vinduet. Hun hadde vietnamesisk bakgrunn og lærte hun meg å lage fantastisk gode vårruller.

Uyen og jeg gikk også på et selvforsvarskurs sammen. Ironisk nok. Hun var bitteliten, men tøffere en toget. Hun trente hver dag og var et talent på snowboard med rails som spesialitet.

Jeg og Uyen snakket masse sammen. Om tull og fjas, men også om alvorlige ting. I blant snakket vi om vold mot kvinner generelt og om seksuell vold og vold i nære relasjoner spesielt. Jeg var frivillig krisekontakt for en organisasjon som jobbet nettopp med disse tematikkene. Når personssøkeren min pep og jeg raskt måtte komme meg til legevakten for å assistere i en voldtektsundersøkelse var Uyen sjåføren min.

Det er mulig jeg spekulerer, men jeg kan ikke annet enn å tenke at det ikke er tilfeldig at en kvinne blir funnet drept i bagasjerommet på en bil.

Med min bakgrunn som krisekontakt er jeg blitt en skeptiker, og hauk i forhold til mine venninner; ikke bli med ukjente menn hjem, og pass på drinken din når du er ute! Jeg har sett effekten av det skumle voldtektsdopet Rohypnol. Du smaker det ikke, lukter det ikke og ser det ikke.

Jeg er blitt en som ser meg to ganger over skulderen, og går sjelden alene ute om natten. Men den største faren er ikke skumle menn på gata, men menn du kjenner. Det finnes statistikker både i Norge og i USA som viser at kvinner som blir drept blir i de fleste tilfeller drept av menn de kjenner, ofte partner, eks-partner eller familiemedlem.
Heldigvis er de fleste menn ikke slik. Men det er for mange kvinner som utsettes for vold i dagliglivet; psykisk, seksuelt eller fysisk. Statistikken over vold mot kvinner er stygg. Kvinner og jenter utsettes uforholdsmessig for vold – i fred, i krig, med staten, samfunnet eller familien som overgriper. Vold mot kvinner i nære relasjoner er den mest utbredte formen for kjønnsbasert vold. Svært mange kvinner voldtas, og voldtatte kvinner når ikke frem, selv ikke i Norge.

Jeg sitter nå med to tanker i hodet:
1) Ta vare på de du er glad i, du vet aldri når du kan miste noen.
2) Bidra i Amnestys kampanje 16 dager mot vold mot kvinner.

Silja Skønberg er rådgiver i Amnesty International Norge.