Fredag 22. januar 2010

Sykefravær og vold mot kvinner

For en drøy uke tilbake la Politidirektoratet fram politiets anmeldelsesstatistikk  STRASAK 2009. Dette er interessant lesning når du skal vurdere hvorvidt Norge etterlever påbudet fra FNs Kvinnekomité om å etterforske og straffe kjønnsbasert vold mot kvinner på en skikkelig måte.

Anmeldelsesstatistikken skremmer. Det har skjedd en firedobling av anmeldte tilfeller av vold i nære relasjoner i løpet av fem år. I 2006 kom det 487 anmeldelser om vold i nære relasjoner. I 2009 var antallet anmeldelser økt til 2144.

Når jeg ser hvordan en prosents registrert økning av sykefraværet har preget mediebildet de siste ukene, ad nauseam, venter jeg ikke annet enn at en firedobling av anmeldte tilfeller av vold i nære relasjoner umiddelbart skulle gjøre vold mot kvinner til et hett tema i alle mediene. Storberget ble riktignok intervjuet i et par aviser, og overbeviste alle om at dette står høyt på hans agenda. Så ble det stille. Ingen hissige debatter på Dagsrevyen eller TV2-nyhetene. Ingen partiledere i opposisjon som oppfordret regjeringen til en umiddelbar økning av politiets kompetanse og ressurser. Ingen krav fra NHO om forebyggende og holdningsskapende arbeid i skolen. Og verken LO eller fagbevegelsen for øvrig påpekte at fraværet av et tilpasset behandlingstilbud for voldsutsatte kvinner og deres barn er en politisk skandale. Ingenting annet enn en øredøvende taushet.

Hvorfor blir det slik? En av grunnene er muligens at politiet selv bidro til å nedtone betydningen av denne økningen. Politiet skriver i sin rapport at økningen i anmeldte tilfeller sannsynligvis ikke er et uttrykk for en reell økning i volden, men et uttrykk for at flere kvinner går til anmeldelse. Jeg tror ikke det kan stemme. Ikke en firedobling. Jeg frykter dette er et eksempel på hvordan en fortolkning av tall og statistikk er med på å tilsløre en grell virkelighet der omfanget av vold mot kvinner er økende, og der en økt anmeldelseshyppighet faktisk gjenspeiler en økning i volden.

Jeg får mine mistanker bekreftet når jeg fortsetter lesingen og kommer til voldtektsstatistikken. Antallet voldtektsanmeldelser har vært jevnt økende – fra 768 tilfeller i 2005 til 945 tilfeller i 2009, en økning på 23 prosent. Men det er de særlig grove voldtektene – der hvor voldtekten er begått av flere i fellesskap, eller der voldtekten resulterer i betydelig skade på helse og legeme – som har hatt den mest markante økningen. Mens politiet i 2005 mottok 22 anmeldelser for grove voldtekter var tallet mer enn fordoblet i 2009, og var økt til 51 tilfeller. Det er vanskelig å forklare hvorfor anmeldelseshyppigheten for grove voldtekter skulle øke mye fortere enn for andre former for voldtekt og seksuelle overgrep, annet enn en helt reell økning i antallet tilfeller.

Enkelte voldsforskere, blant annet Ragnhild Bjørnebekk fra Politihøgskolen i Oslo mener som meg at kjønnsbasert vold mot kvinner øker. Andre forskere er uenige. Men sannheten er at det ikke er noen som vet hva som er det årlige omfanget av kjønnsbasert vold mot kvinner i Norge. Om det øker, eller om det minker. Denne mangelen på statistikk og oversikt er i strid med sentrale anbefalinger fra  FNs Kvinnekomité om hvordan et samfunn på best mulig måte kan forebygge og stanse kjønnsbasert vold mot kvinner.

Det er oppløftende at Justisdepartementet nå har tatt initiativ til at det skal gjennomføres en undersøkelse som skal kartlegge omfanget av kjønnsbasert vold mot kvinner, men det er viktig at slike undersøkelser gjennomføres med jevne mellomrom nettopp for å kartlegge utviklingen over tid.

Et regjeringsoppnevnt utvalgt fastslo i 2003 at vold mot kvinner koster samfunnet omkring en milliard kroner hvert eneste år i form av akutt og langsiktig behandling av skader og traumer, økt sykefravær og kostnader knyttet til rettsapparatets oppfølging. Fremdeles er det ikke blitt gjort mer presise beregninger som viser hvor mye en prosents økning eller minking av kvinnevolden koster. Antagelig må det en økonomisk konsekvensanalyse til før omfanget av vold mot kvinner blir et hett tema som opptar alle, på linje med sykelønnsordningen.

Tirsdag 28. juli 2009

Voldtatt barndom

Mailboksen min fylles hver dag opp av e-poster om viktige saker. Informasjon og rapporter signert Amnestys etterforskere over hele verden. Noen ganger kommer det e-poster som opprører meg ekstra mye, som gjør at det går kaldt nedover ryggen av forargelse: Hvordan kan noen med viten og vilje gjøre et menneske så vondt?

I går hadde jeg en slik opplevelse. La meg fortelle deg hvorfor. Møt 17-åringen M., et av ofrene for innføringen av totalforbud mot abort i Nicaragua.

M. var 17  år da hun ble brutalt voldtatt av en slektning

“Jeg gikk for å hente klesvasken som var på rommet mitt, da han tvang seg inn og voldtok meg tre ganger. Han fortalte meg at han skulle drepe meg og moren min. Jeg gråt og ba … Han tok fram pistolen sin. Jeg var vettskremt. Han sa jeg måtte være stille…”

“Jeg fortalte om det seks måneder senere da jeg ikke hadde fått mensen og ikke holdt ut å ikke fortelle om det lengre. Jeg trodde ikke jeg kunne være gravid. Jeg trodde jeg ikke hadde fått mensen pga. brutaliteten i voldtekten.”

“Legen undersøkte meg og fortalte at jeg var gravid… Jeg… begynte å gråte og gråte og gråte. Hun spurte “men hva er galt? Hva er galt?, men jeg kunne ikke fortelle henne det.”

“En stund etter døde jeg nesten av svangerskapsforgiftning. Jeg var på sykehuset i mer enn en uke. Til slutt opererte de og gjorde et keisersnitt.”

“Jeg har hatt lyst til å ta livet av meg selv mange ganger – rettssaken var som et timåneders langt mareritt. Jeg måtte møte han igjen, og møte han igjen innebar å gjenoppleve hendelsen igjen og igjen. Jeg følte at jeg døde sakte, sakte, sakte… Når den (juridiske) saken falt fra hverandre, var jeg hysterisk…”

“I tillegg til alt det andre, hadde jeg en baby med ham som jeg måtte akseptere. Det som skjedde med meg smadret drømmene mine, håpene mine… Jeg ønsker å bli noen som jobbet utenfor hjemmet, men jeg tilbringer all tid hjemme for å ta meg av babyen… Jeg klarer ikke å sove og jeg føler meg veldig utrygg. Mange av dagene mine er et mareritt, det er veldig vanskelig å gå videre og jeg er veldig trist og trøtt. Jeg spør meg selv:  hvorfor skjedde dette med meg? “

M. er ei av mange jenter og kvinner i Nicaragua som lider. Som generalsekretæren vår sier er forholdene i Nicaragua avskyelige. Totalforbudet mot abort tvinger gravide ned i tiårsalderen til å bære frem barn etter voldtekt, og kreftsyke gravide nektes livreddende behandling.

Les hele rapporten om forholdene i Nicaragua her og se film om tematikken her.

Randi Hagen Eriksrud er kampanjeleder i Amnesty International Norge.

Torsdag 4. juni 2009

Zeng Jinyan på nytt innesperret

Årsdagen for massakren på Den himmelske freds plass i Beijing, juni 1989, er alltid en anledning for kinesiske myndigheter til å vise seg fra sin styggeste side. I år er det 20 år siden massakren, og maktapparatets redsel for kritikk er åpenbart større enn vanlig. De siste ukene har kinesiske myndigheter drevet en systematisk kampanje for å tvinge alle kritiske røster i landet til taushet. Et av ofrene er – enda en gang – Zeng Jinyan, kona til samvittighetsfangen Hu Jia.

Zeng Jinyan og datter under husarrest, januar 08

Helt siden mars 2006 har paret blitt konstant overvåket og trakassert av politi på deres bosted i Beijing-bydelen med navn “Frihetens by”. Mens Hu Jia ble holdt under husarrest, ble Zeng Jinyan rutinemessig hindret og mobbet når hun forlot huset. Situasjonen forverret seg etter at Hu Jia ble arrestert i desember 2007. I flere måneder kunne Zeng og parets lille datter ikke forlate leiligheten i det hele tatt, og telefon- og internettforbindelsen til uteverden ble kuttet. Etter hvert ble bevegelsesfriheten for mor og datter litt større, men nå har myndighetene tydeligvis bestemt seg for å stenge dem inn igjen. Da Zeng og datteren kom ut av leiligheten for å besøke Zengs mor og feire hennes bursdag, ble de stoppet av fem politimenn og brutalt dyttet tilbake inn. Hun hadde ikke lov å forlate boligen de nærmeste dagene var den eneste beskjeden Zeng fikk.Reuters\’ telefonintervju med Zeng Jinyan etter hennes husarrest

Zeng Jinyan er ikke den eneste kinesiske menneskerettighetsforkjemperen som er blitt fengslet eller satt under uoffisiell husarrest i det siste. Den prominente HIV/AIDS-aktivisten Wan Yanhai ble arrestert og satt på et tog til byen Changchun langt nord i Kina sammen med sin familie . Mao Hengfeng, som har blitt arrestert og torturert gjentatte ganger på grunn av sitt engasjement mot tvangsaborter, er innestengt av politiet i sitt hus i Shanghai. Organisasjonen Chinese Human Rights Defenders har laget en lang liste over arrestasjoner, husarrest og annen trakassering menneskerettighetsaktivister i Kina er utsatt for i sammenheng med 20-årsdagen for Tiananmen-massakren.

I tillegg til forfølgelse av kritiske enkeltpersoner har også den generelle sensuren i Kina blitt ytterligere trappet opp. Blant annet er kinesernes tilgang til Twitter, Flickr og Hotmail blitt stengt. I tillegg rapporterer Chinese Human Rights Defenders om at over 160 websider vil holdes  “stengt for vedlikehold” rundt årsdagen.

Følg denne lenken for å signere Amnestys globale online-appell til Kinas Nasjonale folkekongress.

Gerald Kador Folkvord er Kinaansvarlig i Amnesty International Norge.

Fredag 29. mai 2009

Dagens støttespiller: Lars Ove Seljestad

Lars Ove Seljestad er ein norsk sosiolog og forfattar. Han vart fødd i industristaden Odda.  Han debuterte med romanen “Blind” i 2005 og gav i 2006 ut boka “Bastard”, eit essay om klassereise. I 2009 ga han ut boka “Frægd”. Du møter Seljestad på Litteraturfestivalen kl. 17.00 i dag.

1. Hva er din favorittnettside?
Mi favorittnettside er heimesida til Hardanger Folkeblad.

2. Hva betyr ytringsfrihet for deg?
Ytringsfridom betyr for meg at eg kan bruka levetida mi på det eg finn meir meiningsfullt enn noko anna. Både i arbeidet mitt som samfunnsforskar og lærar og i forfattarvirket mitt, er ytringsfridomen bærebjelken i verksemda mi. Utan å vera trygg for at min rett til å ytra meg står fast, var eg utan levebrød og utan dette livsinnhaldet.

3. Hvem vil du helst chatte med på internett?
Eg hadde synst at det hadde vore moro å chatta med Bruce Springsteen om liv, arbeid og kunst (og kanskje litt om øl, bilar og damer og, når eg først hadde sjansen).

4. Hvis du fikk forsiden på www.vg.no i morgen, hva ville du fylt den med?
Odda Smelteverk vart i går valt inn på UNESCO si verdsarvliste. Valet medførte ståande applaus frå delegatane. Den norske staten ved petroleumsfondet investerer 10 mrd kroner til restaurering og utvikling av verdas mest spennande industribaserte kunnskaps- og opplevingssenter i den gamle industristaden.
“Dette er verkeleg industrieventyret på ny”, uttalar ein himmelfallen Odda-ordførar.
“Det skulle bare mangle om vi, i vår nyvunne rikdom, ikke tok vare på et samfunn som i hundre år har produsert materiell rikdom, kulturelle verdier og sosiale nyvinninger som det norske samfunnet gjennom generasjoner har nytt godt av”, smiler en tydelig stolt statsminister Jens Stoltenberg.

Fredag 8. mai 2009

Dagens støttespiller: Ida Jackson

Ida Jackson blogger med kallenavnet Virrvarr. På bloggen sin introduserer hun seg som litteraturbedreviter, feminist, kommunist og forfatterspire med konstant skrivekløe. Hun er forfatter av sexhåndboken «Jenter som kommer» og har Wikipedia som sin favorittside på nettet. Les hvordan Virrvarr ville laget sin alternative VG-forside og hva hun tenker om ytringsfrihet.

1. Hva er din favorittnettside og hvorfor?
Wikipedia. Ingen over, ingen ved siden. Verdens største, oftest oppdaterte og mest dynamiske leksikon laget på dugnad. Det blir bedre og bedre – og best av alt: Du kan forbedre de tingene som irriterer deg selv.

2. Hva betyr ytringsfrihet for deg?
Ytringsfrihet er grunnlaget for levebrødet mitt. Litteratur, kunst, kommunikasjon, politisk debatt og sosiale medier er ting som er muliggjort av at alle kan si, skrive, tegne og synge det de mener. Ytringsfrihet er en av de opplagte godene jeg som nordmann tar for gitt hver dag – som rent vann i springen.

3. Hvem vil du helst chatte med på internett og hvorfor?
Jeg ville fylt opp et chatte-rom (der flere kan skrive med hverandre) med en del innflytelsesrike verdensledere og folk som er forfulgt – så kunne vi lekt ånnlain spørretime.

4. Hvis du fikk forsiden på www.vg.no i morgen, hva ville du fylt den med?
Jeg ville trommet sammen alle de smarteste borgerjournalistene og bloggerne jeg vet og laget en alternativ-media-forside. Jeg vedder på at nyhetssakene vi ville skrevet om ville ligget en uke foran det som er på forsiden av VG.no idag. Og ja – det ville vært Ari og Fritzl-fri sone.

Les om flere støttespillere her

Torsdag 23. april 2009

Dagens støttespiller: Randi Skeie

I dag på verdens bokdag, lanserer Norsk Litteraturfestival programmet for festivalen. I år er Amnesty med på festivalen under tittelen Sannhetens pris. Randi Skeie er sjef for ferstivalen og ivrig Amnestyaktivist gjennom mange år. Gjett hvilken nettside som er hennes favoritt.

1. Hva er din favorittnettside?
www.litteraturfestival.no

2. Hva betyr ytringsfrihet for deg?
Ytringsfrihet er den viktigste menneskerettighet, og bør ved siden av toleranse være basis i samfunnet.

3. Hvem vil du helst chatte med på internett?
Jeg chatter ikke.

4. Hvis du fikk forsiden på www.vg.no i morgen, hva ville du fylt den med?
Modige kulturarbeidere i land der myndighetene bryter menneskerettighetene.

Foto: Norsk Litteraturfestival

Tirsdag 21. april 2009

Silentium – complete absence of sound

De anerkjente jazz-musikerne Frode Gjerstad og Ståle Birkeland åpnet kvelden. Frode Gjerstad har i mange år vært en sentral og respektert skikkelse i norsk frijazz og improvisasjonsmusikk, og går for å være den norske improjazzens gudfar. Tidligere i år fikk Gjerstad også tildelt norsk jazz’ høyeste utmerkelse for sin utmerkelse innen fri improvisert jazz. Jazztrommeslageren Ståle Birkeland har bakgrunn fra musikkstudier ved Leeds College of Music, og har samarbeidet med en rekke lokale og internasjonale musikere og har opptrådt på festivaler som Maijazz, Nattjazz, Ekstremsportveko og Isle of Wight.

“Ytringsfrihet for meg betyr at en kan si det en tenke, uten å måtte se til siden for å se om noen ikke liker det du sier. Når en sier noe andre ikke liker må en betale for det også her. Men konsekvensene er jo helt andre. Det er store gradsforskjeller. Det var kjekt å få støtte Amnesty, det var kjekt å bli spurt om å delta her. Jeg har alltid hatt stor respekt for Amnesty, de gjør et godt arbeid!” sier Frode Gjerstad om Amnestys kampanje for ytringsfrihet og arrangementet han deltok på. 

Konferansier for kvelden var skuespiller og artist Silje Salomonsen. Hun delte brevet fra Zeng Jinyan, kona til den fengslede kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Hu Jia, med publikum, hvor Jinyan takker alle som har sendt appeller og hilsener. Brevene er en av de få tingene som har holdt håpet hennes oppe i løpet av det siste året hvor hun har vært sperret inne i sitt eget hjem. Les brevet her.

Silje Salomonsen stilte, som alle de andre artistene opp gratis for Amnesty denne kvelden

”Amnesty gjør et viktig arbeid og det er stas å få muligheten til å bidra til deres arbeid”. 

Publikum fikk også oppleve dansere fra Universitetet i Stavanger og det norsk/svenske Elbjörn Sensor spilte. Kvelden ble avsluttet i kafeen der NuMusic Soundsystem sørget for god musikk ved DJene Martyn Reed (NuMusic) og Floss Daily (Plastic People, UK).

“Som kunstnere verdsetter vi ytringsfriheten høyt, og mye av dagens kunst ville kanskje ikke eksistere uten nettopp denne menneskerettigheten. Det er derfor ekstra fint å få lov til å vise vårt engasjement på denne måten; en konsert med improvisert musikk og dans”

Maria legger til at

“Ytringsfrihet og samvittighetsfanger har lenge vært en hjertesak for meg, helt siden jeg var gammel nok til å kunne prøve å begripe hva min morfar, Helge Norseth, gjennomgikk som politisk fange i tyske konsentrasjonsleire under 2. verdenskrig. Det er viktig for meg å støtte en så viktig sak som dette.”

 Teksten er skrevet av Marianne Hovdan, assisterende regionleder i Region Sør. Fotograf er Leikny Bakke Lie.

Mandag 20. april 2009

Jeg er en av 20 000

For litt over ett år siden startet jeg som regionleder for Region Øst. I løpet av dette året har jeg møtt ungdom og pensjonister, studenter og aktivister, vært på videregående skoler, fritidsklubber og festivaler. Og hver eneste gang har jeg hatt med en aksjon. Hver gang har jeg fortalt historien om Delara Darabi. Jeg har vist bilder og jeg har samlet inn underskrifter. Denne saken har engasjert meg og opprørt meg. Denne jenta har jeg jobbet for og ved å fortelle om henne så har også andre aksjonert.

Mens jeg forberedte påskemiddag med venner gikk jeg inn på Facebook: ”Delara hadde hørt at henrettelsen var nært forestående”. Om lam skal ligge i rød- eller hvitvin, eller om timian er lurest tørket eller ferskt ble helt uvesentlig. Det var følelsen av sinne og maktesløshet som slo ned i meg. Etter hvert også stolt og rørt. Stolt og rørt fordi jeg så hvor mange andre som også engasjerte seg, på Facebook kastet venner seg over saken og begynte å aksjonere. Og jeg hadde mange spørsmål: ville de 551 signaturene fra Nesbru videregående skole rekke fram? Og hvordan har hun det? Hvordan er det å vite at man skal henrettes om kort tid?

I helga har jeg plaget kollegaer med tekstmeldingen: er det noe nytt? Og det var noe nytt. 20 000 underskrifter fra Norge utgjør en forskjell. Min underskrift, sammen med underskriftene fra Nesbru videregående skole, fra kjæreste, venner og datter har bidratt til at henrettelsen av Delara Darabi er utsatt i to måneder. Jeg er en av 20.000, og utrolig stolt av det. 

I dag er det godt å være regionleder for Region Øst og å sende meldinger på Facebook, Twitter og SMS om at saken er utsatt. Nå gir vi oss ikke. For dette skal ikke bare bli en utsettelse. For vår innsats skal oppheve dødsdommen til Delara!

Ane Aamodt er regionleder for Region Øst.

Bilde: www.myspace.com/helpdelara

Lørdag 18. april 2009

Dagens støttespiller: Elisabeth Dyvik

Elisabeth Dyvik er koordinator i ICORN – International Cities of Refuge Network. ICORN er et nettverk av byer rundt om i verden som arbeider for ytringsfriheten ved å gi forfulgte forfattere en frihavn. I Norge er ni byer medlemmer av ICORN-nettverket. Se hva Elisabeth forteller om ytringsfrihetsprosjektet Shahrazad, og hvem hun ville skrevet om på VGs forside.

1. Hva er din favorittnettside og hvorfor?
www.shahrazadeu.org
Shahrazad er et fantastisk ytringsfrihetsprosjekt hvor forfulgte forfattere i eksil kommer til orde gjennom utallige kulturelle arrangement over hele Europa. Du finner selvfølgelig tradisjonelle opplesinger, men også mye, mye mer. Utstillinger, utgivelser, samtaler og diskusjoner er det mange av, men også prosjekt for ungdom som lager digitale fortellinger inspirert av møte med forfattere, skolebesøk, brevveksling og skriveverksted, for å nevne noe. Prosjektet skal gå over 5 år og ledes fra Stavanger.

Stavanger har fem andre europeiske byer som partnere, og aktivitetene finner sted
over hele Europa. Dette er et utrolig flott bidrag til at forfattere som noen har forsøkt å kneble får en arena, ikke bare til å utrykke seg på, men også til å knytte kontakter, inspirere og skape et engasjement.

Undertittelen på prosjektet er ‘Stories for life’ og navnet er inspireret av kvinnen som i 1001 natt fortalte historier for å berge livet. Siden er under utvikling.

Foto: Jørgen Furuholt, Sølvberget

2. Hva betyr ytringsfrihet for deg?
Det viktige med ytringsfriheten for meg personlig er retten til å si imot uten å risikere annet enn å motta argumenter og ord tilbake. Det å kunne ytre seg fritt om hva det skal være uten å frykte represalier er et gode vi knapt tenker over i Norge.

I ICORN jobber vi med mennesker fra hele verden som har opplevd en annen virkelighet. De har måttet flykte for sine liv på grunn av noe de har sagt eller skrevet. Ytringsfriheten er også en av de viktigste søylene som holder demokratiet oppe. I det vi hindrer noen fra å uttrykke sin mening er vi på god vei mot undertrykking og totalitære tilstander. Meningsutveksling, stemmer som sier noe nytt eller tanker som er anderledes enn flertallets, bringer oss videre som mennsker og utvikler våre muligheter til å forstå oss selv og hverandre.

3. Hvem vil du helst chatte med på internett og hvorfor?
Jeg skulle gjerne kunnet chatte med forfattere og bloggere som sitter fenglset verden rundt på grunn av noe de har skrevet. Det er selvfølgelig umulig, men det hadde kanskje kunnet gi dem et håp og et pusterom, samt fått historiene deres ut.

4. Hvis du fikk forsiden på www.vg.no i morgen, hva ville du fylt den med?
Positive historier om de mange flotte folka som er i Norge idag fordi de dessverre har måttet flykte fra sine land. Vi skal være stolte av at vi har muligheten til å ta imot folk som blir forfulgt i sine hjemland. Det er en tragedie at flyktningepolitikk og innvandring sauses sammen som en og samme sak.

Les om flere støttespillere her

Onsdag 15. april 2009

Frijazz, dans og monolog på Tou Scene i Stavanger

Nå som påsken endelig er over er det kanskje på tide å bytte ut skiene, kvikk lunch’en og appelsinene med noe litt mer urbant og kulturelt. Bor du i nærheten av Stavanger er du heldig – her kan du førstkommende lørdag oppleve en helaften helt gratis fra klokken 21:00. Private initiativtakere har sammen med lokale artister snekret sammen en helaften spekket med flott underholdning. Det hele finner sted på Tou Scene, et steinkast fra Stavanger sentrum.

Du vil kunne oppleve to generasjoner frijazz med anerkjente Frode Gjerstad og Ståle Birkeland. Det vil bli dans og monolog, sistnevnte ved artist og skuespiller Silje Salomonsen – som for øvrig også fungerer som konferansier denne kvelden. Elbjörn Sensor er vårt internasjonale innslag, et norsk-svensk band som i følge seg selv vil stille med alt fra elektroniske eksplosjoner til det sarteste sukk.

Dersom du kommer før klokken 23:30 er det hele gratis, kommer du etterpå koster det 50 kroner. Ingen formue det heller og pengene går til en god sak, Amnesty. Hva er det som skjer etter klokka 23:30 lurer du kanskje på? Jo, da kommer selveste NuMusic Soundsystem med ikke mindre enn to DJ’er som skal snurre plater for menneskerettigheter; Martyn Reed (NuMusic) og Floss Daily (Plastic People, UK) spiller til klokken 03:00.