Forfatter:
Patricia Kaatee”Dere er våre stemmer”
I dag er det den internasjonale dagen for avkriminalisering av abort i Latinamerika og Karibien. En viktig merkedag, ikke minst for jenter og kvinner i Nicaragua der det for få år siden ble innført et totalforbud mot abort, også når kvinnens liv og helse er i fare, eller når graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest.
Jeg var på en ukes delegasjonsreise i Nicaragua i slutten av juli 2011, sammen med kolleger fra Amnestys hovedkontor i London og Amnestys seksjoner i Venezuela og Spania. Formålet med besøket var å sette vold mot kvinner og jenter på dagsorden i forkant av det kommende president- og parlamentsvalget i november, og å synliggjøre de alvorlige konsekvensene som det nylig vedtatte totalforbudet mot abort har, særlig for jenter som blir gravide etter overgrep og incest.
Før vi gjennomfører våre politiske møter besøker vi flere ulike sentre for overgrepsutsatte kvinner og barn. Et av stedene vi besøker er Managua-senteret til Ixchen, en privat stiftelse som driver 25 sentre over hele Nicaragua. Her kan voldsutsatte jenter og kvinner få helse- og pykologhjelp samt juridisk veiledning. Denne varme julidagen er senteret i Managua fylt til randen av kvinner og barn, den yngste knapt mer enn 5-6 år gammel, som er kommet for å dele sine historier med oss.
En liten jente i hvit prinsessekjole rekker å smile til meg et par sekunder før hun forsvinner inn i sin egen verden igjen. En sky gutt som nesten ikke vil snakke, men som likevel synes det er greitt jeg setter meg ved siden av han for å se på tegningen han lager. En litt eldre jente, kanskje tolv, kanskje tretten, med et lite barn på fanget. En litt eldre jente med en treåring ved sin side.
Alle disse barna er blitt utsatt for seksuelle overgrep. Og fordi de står uten mulighet til å kunne avbryte en graviditet som er et resultat av incest og overgrep er en del av jentene blitt tvunget til å bære fram barn før de selv er ferdige med å være barn.
Vi har med oss tusenvis av sommerfugler fra hele verden, mange fra Norge, som nå pynter opp Ixchens lokaler. Jeg forteller om Nicaragua-aksjonene som gjennomføres i Norge, om hvordan kjente og ukjente mennesker har latt seg røre av barnas historier og nå sender sine sommerfugler som et uttrykk for solidaritet og støtte med voldsutsatte kvinner og barn i Nicaragua.
Esteban Beltran, generalsekretær i Amnesty i Spania, snakker om de forestående møtene med politiske partier og presidentkandidater i Nicaragua.
– Vi vil gjerne få vite hva dere mener vi bør fortelle politikerne vi skal møte, sier han.
Vi får mange klare meldinger.
- Kvinner og jenter må beskyttes mot vold. Staten har et ansvar sier, Juanita, mor til to voldtatte småjenter.
- Her i Nicaragua er det fremdeles slik at den som er utsatt for overgrep blir mistenkeliggjort og får skylda for det som er skjedd. Sånn skal det ikke være, sier Mary Frances på tretten.
- Takk til Amnesty for deres støtte. Det er viktig å ha mulighet til å velge selv om en vil gjennomføre en graviditet som er et resultat av overgrep. Jeg håper vår regjering hører på dere. Den hører ikke på oss. Dere er våre stemmer, er beskjeden fra Estefany.
Ungene tegner også sommerfugler med tydelige meldinger til presidentkandidatene. Sommerfugler vi skal overlevere til alvorlige politikere i dagene som kommer.
Det er forferdelige historier om vold og overgrep, men også latter, glede og fellesskap her på Ixchen. Disse ungene har fått profesjonell hjelp til å bearbeide sine opplevelser og til å komme seg videre i livet.
En jente, tidlig i tenårene, kommer bort til meg og stryker meg undrende over håret.
– Fin farge. Er det din egen?
– Neida, det er farget, smiler jeg, – men du har jammen fine lilla negler. Jeg klarer aldri å få de så lange.
Jenta blunker skøyeraktig. – De er fake. Limt på. Det kan du også gjøre.
Vi utveksler noen flere gode råd og skjønnhetstips, før hun går tilbake til plassen sin og gjør sommerfuglen ferdig.
”Sammen kan vi overkomme frykten”, skriver hun på tegningen.
Når jeg går får jeg e-postadressen hennes. Hun vil gjerne vi skal holde kontakten, for hun vil lære seg engelsk. Jeg har et smykke rundt halsen, en sommerfugl, som jeg tar av og putter i hennes hånd.
Tegningen hennes tar jeg med. Jeg får aldri gitt den til Daniel Ortega. Han fikk vi aldri møte. Den ble derfor overrakt Ortegas viktigste utfordrer, Fabeo Gadea og Edmundo Jarquin fra koalisjonen UNE – Unidad Nicaraguense por la Esperanza - som vi møter dagen derpå.
Jeg håper han husker på meldingen fra denne sterke, modige jenta gjennom hele valgkampen.
Hun som ikke er et offer, men en overlevende.
Patricia Kaatee er rådgiver i Amnesty International i Norge og reiste sammen med kolleger til Nicaragua i juli.
- Neste innlegg: Megafonlykke
- Forrige innlegg: Dødens politikk er svart
- Kategorier: Uncategorized
Dette er tatt litt ut av sammenhengen, men jeg kom over en utrolig forferdelig video. den er helt sjokkerende. det kan ikke beskrives, men her er linken: http://www.worldstaruncut.com/uncut/38302 Jeg har så sympati for folk som har det vondt. denne mannen blir torturert til døde fordi han er homofil. dette er sykt urettferdig, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å hjelpe. så jeg vil at dere skal ta en titt på dette og se om dere får gjort noe. jeg VIL gjøre noe. jeg er et godt menneske som vil gjøre noe med denne galskapen. så da tenkte jeg direkte på amnesty, og jeg har vist alle jeg kjenner denne videoen for å bygge engasjement for å stoppe slikt. jeg håper inderlig dere får gjort noe med dette, om mulig. om dere trenger penger for å gjennomføre dette, så bare send meg en mail, og jeg kan hjelpe til med å skaffe penger.
Med beste ønsker fra Karen U.O
Da jeg var en gutt på 16 og lese boken 1984 av Orsen Wells, fant jeg det fengslende og fiktive. Nå som en 30 år gammel far, skremmer det meg at “ignorance is power” og grusom virkelighet som folk i “all sin villskap tur utover, mot fiender av staten, mot utlendinger, forrædere, sabotører, skjønt-kriminelle.” bror mot bror, sin nesten normal for folk å være redd for hverandre.
Lyset som Amnesty International skinner så vel som andre organisasjoner er ikke bare for en kamp, men for den moralske tilregnelighet av menneskeheten.
En stygg video men virkeligheten i verden.
Hei Karen
Takk for engasjementet. Videoen du lenker til er grotesk. Dessverre skjer dette i flere land i 2011. Amnesty arbeider for å styrke og forsvare alles menneskerettigheter uansett hvem som rammes. I land som f.eks Iran og flere land i Afrika er homofile en svært utsatt gruppe. Amnesty arbeider langsiktig gjennom informasjon- og påvirkningsarbeid for å styrke homofiles rettigheter og vi aksjonerer for en rekke individer og grupper som utsettes for overgrep. Du kan enkelt delta i mange av disse aksjonene enten via nett, eller som mange gjør via mobilen: http://www.amnesty.no/st%C3%B8tt-oss/person/sms-aktivisme.
For mer informasjon om hvordan du kan bidra i Amnesty, sjekk http://www.amnesty.no