Blogg >

11. februar 2012

Forfatter:

John Peder Egenæs

Det er enkelt å bry seg

Hvis Oslo var Kairo ville vi søkt sammen og feiret i dag! Vi ville vært stolte! Muhamed, Mona og Maikel ville latt det egyptiske flagget vaie over plassen.

Hvorfor? Fordi 11. februar 2011 ble en milepæl i Egypts historie, ja i Midtøstens historie. Hvis Norge var Egypt ville folk gått på gata for å markere at det er ett år siden vi klarte å velte en diktator.

For ett år siden ble Mubarak tvunget til å gi fra seg makta etter tretti år. Egypterne tvang ham gjennom fredelig, samlet og tålmodig protest. Dag etter dag, ja uke etter uke, på Tahrir-plassen, plassen for frigjøring, som det betyr på arabisk.
Amr, Mona og Maikel bestemte seg for å si sin mening.

Slutt på tausheten

Tusenvis, ja millioner av egyptere, brøt for ett år siden en taushet som var bunnet i frykt – frykt for konsekvensene av å si sin ærlige mening. For gjennom tretti år hadde Mubarak brukt rå undertrykkelse for å kneble sine kritikere. Men egypterne lot seg inspirere av tunisierne som var de første til å bryte tausheten og kreve frihet, reformer og et verdig liv. Sjasminrevolusjonen i Tunisia ble raskt til 25. januar-revolusjonen i Egypt og etter få uker ble kravet om frihet så sterkt at Mubarak falt.

Egypt fikk sin Tahrir, sin frigjøring, på Tahrir-plassen i Kairo.

Tahrir-plassen i Oslo

Hvis Oslo var Kairo ville vi vært samlet på Tahrir-plassen i dag.

Derfor har vi symbolsk bygget opp Tahrir-plassen i Oslo – og i mange andre byer i Norge – for å vise vår solidaritet med de som for ett år siden kastet en diktator ved å bryte tausheten.

Men vi viser også vår solidaritet fordi de som sto opp mot diktaturet for ett år siden fremdeles må gjøre, og gjør, en heltemodig innsats for frihet, reformer og respekt for menneskerettighetene. For friheten kom ikke til Egypt 11. februar i fjor.

Mubarak falt, men de militære tok over makta i Egypt. I løpet av ett kort år har de vist at de ikke står tilbake for Mubarak når det gjelder å forfølge sine kritikere. De bruker rå makt mot de som fremdeles våger å kritisere makta ved å samle seg på Tahrir-plassen og andre plasser i Egypt for å kreve overgang til sivilt styre og reelt demokrati.

Flere hundre er drept og mange tusen såret av kuler, tåregass, batonger, slag og spark.

Modige egyptere

Mona er en av de mange som ble arrestert da hun demonstrerte på Tahrir. Hun ble banket opp og voldtatt av sikkerhetsstyrkene. Det vet vi fordi hun våget å si fra. I dag er hun tilbake på Tahrir-plassen fordi hun har nektet å la frykten ta overhånd, og hun vil ikke gi seg før diktaturets metoder er avskaffet. Mange, mange, mange egyptere tenker som henne og står sammen med henne på Tahrir-plassen i disse dager og protesterer mot militæret.

Vi står her for å vise henne og alle de andre på Tahrir-plassen at folk i Norge støtter deres fortsatte kamp for frihet og respekt for menneskerettighetene.

Vi står her også for å vise solidaritet med de som ikke kan samle seg på Tahrir.

Urettferdige rettssaker

12.000 fredelige egyptere er på ett år arrestert og stilt for militære domstoler fordi de har brukt sin ytringsfrihet og sin forsamlingsfrihet. Det er flere enn under Mubaraks tretti år ved makta.
De er stilt for domstoler som ikke gir en rettferdig rettergang, der de ikke kan velge sin advokat og der de ikke kan anke dommen.

Maikel ble arrestert fordi han kritiserte de militære i sin blogg og på Facebook. Han ble dømt til to års fengsel. Hans forbrytelse? Å ha spredd ”falske rykter”. Etter intense protester i Egypt og internasjonalt, ble Maikel løslatt i januar. Han er svak etter månedsvis med sultestreik i fengselet, men protester og press ga resultater. Han er fri. Så lenge det varer.

Amr ble også arrestert da han demonstrerte i Kairo. Han fikk en dom på fem års fengsel. Hans forbrytelse? Å ha antastet en offentlig tjenestemann og ha brutt portforbudet. Rettssaken hans varte noen få minutter.

Dette er Egypt nøyaktig ett år etter Mubaraks fall. Forfølgelsen og ufriheten fortsetter.

Usikker fremtid

Ja, det er gjennomført et fritt parlamentsvalg, men vi vet ennå ikke om de militære vil gi fra seg den reelle makta til dette parlamentet. Og forfølgelsen mot kritikerne fortsetter. Kontorene til frivillige organisasjoner raides og stenges, og deres ansatte trekkes for retten, tiltalt for å få støtte fra utlandet. Og fremdeles stilles egyptere for militære domstoler. Det foregår akkurat nå.

I Egypt fortsetter de å kreve sin rett med livet og friheten som innsats.

Norge er – heldigvis – ikke Egypt. Vi risikerer ingen represalier når vi sier fra mot urett.
Vi er her i dag fordi vi kan si fra og fordi egypterne og alle andre folk i Midtøsten og Nord-Afrika trenger vår støtte og den beskyttelsen vi kan gi ved å vise at vi ser det som skjer.

I solidaritet og protest

Det er en enkel handling, å vise at vi bryr oss gjennom å signere en appell til lederen av det øverste militære rådet i Egypt og be ham stoppe bruken av militære domstoler mot sivile egyptere. Amnesty International ber folk over hele verden i dag om å gjøre det samme. La oss i fellesskap vise hva solidaritet og protest kan utrette.

Vi oppfordrer dere også i dag til å ta et bilde av dere selv på Tahrir-plassen her med hilsener om solidaritet og protest, på norsk, engelsk eller arabisk, og de av dere som er på Facebook eller twitter oppfordrer vi til å laste opp dette bildet i dag ellers vil vi gjøre for dere. De som fører kampen i Egypt og resten av Midtøsten og Nord-Afrika bruker de samme nettverkene på internett, og i dag skal vi vise dem at vi står sammen om kampen for frihet og respekt for menneskerettighetene.

Oslo er ikke Kairo, men Oslo-folk står sammen med folk i Kairo. Vi står sammen på Tahrir-plassen, på frigjøringsplassen!

Takk for oppmerksomheten!

John Peder Egenæs er generalsekretær i Amnesty International i Norge. Han holdt appell under Amnesty-aksjonen 11. februar, da Amnesty gjorde Egertorget om til Tahrir-plassen. 

Kommentarer: