Forfatter:
Patricia KaateeAbort – en menneskerettighet?
I 2007 vedtok Amnesty International å arbeide for retten til lovlig og trygg abort etter overgrep og ved fare for kvinners liv og helse. Amnesty har fått til dels sterke reaksjoner på dette vedtaket, og får det fremdeles. Vedlagt et leserinnlegg som står på trykk i siste utgavet av AmnestyMagasinet, med tilsvar.
Hvordan kan Amnesty troverdig kritisere at det var over 2000 henrettelser i fjor? Dette når de selv når har skifte kurs og kjemper for “retten” til abort – noe som dreper kanskje så mye som 45 millioner uskyldige barn hvert år. Medisinsk forskning er kommet videre på 30 år og har klarlagt at et menneskefoster IKKE er en celleklump, men virkelig er selvstendige individ med selvstendige arveanlegg og gener. Men Amnesty går tilbake til barbariet og krever abort innført i land etter land. Med det har Amnesty forlatt den viktigste kampen – kampen for rett til liv. Hva blir igjen da av menneskerettighetene når dere tar bort retten til liv? Amnestys tillitt er ødelagt. Bruk heller pengene på noe positivt!
Rune Østerberg
Brekkestø
SVAR TIL RUNE ØSTERBERG:
Rune Østerberg stiller i sitt innlegg spørsmål omkring abort og menneskerettigheter som sikkert mange andre stiller seg. Kort sagt spør han det er mulig å være mot dødsstraff og likevel mene at tilgang på trygg abort kan være en menneskerett.
Retten til abort dreier seg om en avveining av forskjellige rettigheter mot hverandre. Hvert eneste år dør 70.000 kvinner som et resultat av utrygge av aborter. Hundretusener andre får alvorlige skader, og blir invalidisert for livet. Manglende tilgang på trygg abort er i aller høyeste grad diskriminerende. Det er i all hovedsak unge, fattige kvinner som skades og dør som et resultat av utrygge aborter verden over. Har du penger kan du alltid og overalt kjøpe deg en tilgang til en trygg abort.
Etter en lang prosess vedtok Amnesty International på sitt Verdensmøte i Mexico i august 2007 å arbeide for retten til kvalifiserte helsetjenester ved abortkomplikasjoner, og for retten til lovlig og trygg abort etter overgrep og ved fare for kvinners liv og helse. Amnesty vedtok videre å arbeide for en avkriminalisering av abort. En kvinne har rett til å være fri fra enhver form for tvang, diskriminering eller vold når hun skal vurdere hvorvidt hun vil gjennomføre eller avslutte et svangerskap, og når hun skal gjennomføre sin beslutning. Adgangen til å ta abort skal selvfølgelig være begrenset av fosterets utvikling og svangerskapets lengde.
Amnestys kategoriske motstand mot dødsstraff er ganske riktig blant annet begrunnet i retten til liv. Men det er mer presist å si at det er begrunnet i hvilke situasjoner det er, og i hvilke situasjoner det ikke er akseptabelt at staten tar liv. For eksempel mener Amnesty at det ikke er akseptabelt at staten dømmer en person til døden for en forbrytelse, men vi aksepterer at det er situasjoner der en politimann må skyte og drepe en person for å beskytte eget og andres liv.
Dette er kortfattede svar på svært kompliserte spørsmål. Dersom Østerberg eller andre ønsker å føre en lengre debatt er Amnestys blogg åpen for det.
Patricia Kaatee er rådgiver i Amnesty International Norge
- Neste innlegg: Film fra Litteraturfestivalen på Lillehammer
- Forrige innlegg: Zeng Jinyan på nytt innesperret
- Kategorier: Uncategorized
Dere skriver: “Adgangen til å ta abort skal selvfølgelig være begrenset av fosterets utvikling og svangerskapets lengde.”
Betyr det at Amnesty vil arbeide for å stramme inn den svært liberale abortlovgivningen i USA og Storbritannia?
Hei Arnfinn!
Amnesty kommer først og fremst til å videreføre arbeidet for å fremme kvinners rettigheter gjennom et økt fokus på mødrehelse og en større satsing for å få ned mødredødeligheten i verden. Du er sikkert kjent med at det hvert eneste år er over en halv million kvinner som dør i forbindelse med svangerskap og fødsel. Nittini prosent av dødsfallene skjer i fattige land i Afrika og Asia, og de aller fleste av disse dødsfallene kunne ha vært forebygget og unngått.
Hvert eneste år er det ti millioner barn i verden som dør før de fyller fem år. Det er en sterk sammenheng mellom mødredødelighet og barnedødeliget. Barns sjanser til å leve opp reduseres betraktelig når mor dør, så det å få ned mødredødelighet er også viktig for å få ned barnedødeligheten.
Dette vil være Amnestys prioriteringer fremover. Et ærlig svar på ditt spørsmål er derfor nei, Amnesty kommer de nærmeste årene ikke til å prioritere å arbeide for å stramme inn liberal abortlovgivning.
Ellers beklager jeg et sent svar som skyldes at jeg har vært bortreist hele helgen uten tilgang til nett, og i dag har vært hjemme med et sykt barn.
You just can’t beat them all.
Vennlig hilsen,
Patricia Kaatee
Patricia: Greit, jeg har ikke noe problem med Amnestys prioritering. (Som uansett ikke er min sak, jeg er ikke medlem.)
La meg omformulere spørsmålet: Er formuleringen jeg siterer et resultat av at Amnesty mener at senaborter der fosteret er (i større eller mindre grad) levedyktig utenfor livmoren, hvilket vil si fra omlag 24. uke (grensen i Storbritania) er problematisk? Eller er det bare spill for galleriet?
Er aborter i 26. uke (som regelmessig finner sted i USA, også uten at mors liv eller helse på noen måte er i fare) noe Amnesty er villig til å kritisere (om enn ikke prioritere)?
Hei igjen Arnfinn
Problemstillingene du reiser er viktige, men Amnesty har for lite konkret erfaring på dette området til at jeg kan gi deg et klart og entydig svar. Men jeg kan prøve meg på noen generelle betraktninger.
De fleste senaborter skjer fordi morens liv og helse er i fare, eller når fosteret viser seg å ha skade eller sykdom som gjør at det ikke er levedyktig. I USA som du nevner i ditt eksempel er grensen for svangerskapsavbrudd satt ved 21. uke, men det er mulig å foreta en abort senere enn dette også dersom morens liv og helse er i fare. Motstykket til dette er et land som El Salvador der det ikke er tilgang til å kunne avbryte svangerskapet overhodet, selv ikke når morens liv er i fare, for eksempel når det er snakk om et svangerskap utenfor livmoren. I slike tilfeller vil både kvinnen og fosteret dø – uten at noen kan eller vil gripe inn.
Jeg kan ikke spå om framtiden, men jeg tror ikke det er sannsynlig at Amnesty kommer til å kritisere et svangerskapsavbrudd som skyldes hensynet til morens liv og helse. Jeg ser imidlertid også ditt poeng, som er at et nødvendig svangerskapsavbrudd på ett eller annet tidspunkt går over til å bli en tidlig fødsel. Hvor grensen settes, og hvordan Amnesty konkret vil følge opp slike saker har jeg dessverre ikke noe svar på nå.
Det er ikke slik at Amnesty ikke har noen synspunkter på abort. Allerede i dag uttaler Amnesty seg sterkt kritisk mot kjønnsselektiv abortpraksis i land som India og Kina der friske jentefostre aborteres bort fordi det ikke bli ansett som ønskelig å føde jenter. Nobelprisvinneren Amartya Sen anslår at 60 millioner kvinner i verden er ”forsvunnet” som et resultat av abort på jentefoster og drap på pikebarn. Den siste folketellingen i Kina viste at fødselsraten mellom jenter og gutter er 100:119. Den naturlige fødselsraten uten kjønnsselektive intervensjoner er 100:103. Dette et skremmende uttrykk for en omfattende kjønnsbasert diskriminering og vold som utelukkende rammer jenter.
Amnestys vedtok for to år siden å jobbe aktivt for å fremme kvinners rett til trygg abort etter incest og overgrep, og ved fare for morens liv og helse. Amnesty refererer i sitt vedtak til at en kvinnes tilgang til abort kan begrenses av hensyn til svangerskapets lengde, men uten å presisere i vedtaket hvor grensene går. Dine spørsmål gjør det tydelig for meg at vi trenger en slik presisering snarest, og jeg skal følge opp ditt innspill med mine kolleger i Amnestys internasjonale sekretariat i London.
Med vennlig hilsen,
Patricia Kaatee
Takk for videre innspill Arnfinn! Vår fagansvarlige på dette, Patricia, er ute av kontoret. Hun vil svare deg så fort hun har anledning.
Takk for svaret i fjor, som jeg så nå. Men du kommenterer ikke det viktigste at medisinen nå har klarlagt at et foster ikke er encelleklump som er en del av kvinnens kropp, men et selvstendig liv. Fosteret er derfor også et liv som må taes hensyn til og gis rettigheter hvis Amenstys kamp for livet skal være troverdig. Hvordan kan Amnesty devaluere på denne måten 45 millioner liv i året (det tallet jeg har hørt)? Dessuten har det kommet fram i det siste at det hefter usikkerheter ved disse påstandene om at en mer liberal abortpraksis gir færre mødredødsfall. De siste månedene har jeg sett flere kommentarer som viser til at mødredødsfallene har gått ned, og ligger på et lavere nivå, i u-land som har skjerpet inn abortpraksisen, mens de øker i land som er blitt påtvunget ved bl.a. AI’s bistand å opne opp for flere aborter.
Bygger Amnesty her på sviktene grunnlag som er satt for å sette yngres seksuelle frihet viktigere og mer verdifullt enn ufødte barns liv?
Rune Østerberg