Forfatter:
Kristin Rødland Buick
Besøk i kvinnefengsel
Reisen fra Phnom Penh til Siem Reap, hvor vi skal overvære en rettssak, tar seks timer. Vi har bilen full: lederen for organisasjonen Licadho, en jurist, en oversetter, munken The Venerable og jeg. Mellom oss, telefoner iberegnet, har vi 12 kameraer til oppdraget.
På vei til Siem Reap drar vi innom et kvinnefengsel. Touch Ly sitter fengslet i forbindelse med spørsmål knyttet til rettigheter til landområder. Som leder av landsbyen og medlem av regjeringspartiet tok hun på seg å megle mellom myndighetene og lokalbefolkningen. Da hun samlet fingeravtrykk av folk som mente de hadde rettighetene til landområdene, ble hun anklaget for dokumentforfalskning. Straffen var 16 måneder i fengsel og seks millioner riel i erstatning til staten og selskapet som utviklet området.
Vi møter henne utenfor fengselet i et slags besøksområde. Strenge vakter skuler på oss og krever at alt kamerautstyr blir igjen i bilen.
Touch Ly går oss rakrygget i møte. Den rutinemessige volden og torturen som fengslede blir utsatt for synes ikke på henne. Hun takker for at vi har kommet og forteller oss om dagen da hun ble arrestert. De andre i landsbyen ville beskytte henne fra politiet, men hun fryktet at det ville kunne få stygge konsekvenser. Derfor gikk hun frivillig til sin egen arrest. «Jeg visste med meg selv at jeg ikke hadde gjort noe galt. Derfor var jeg ikke redd,» forteller hun.
Når hun begynner å snakke om fengselsforholdene, kommer en mistenkelig «pårørende til en innsatt» tilfeldig bort og overhører samtalen vår. Lederen for Licadho stiller seg opp foran ham for å blokkere lyden, men «den pårørende» blir stående. Vi endrer samtaleemne.
Munk og aktivist The Venerable Loun Sovath setter seg ned ved siden av henne. Hun krymper seg, skulle så gjerne sittet lavere enn ham. Han ber henne være sterk. Hun må fortsette kampen. «Du har rett til å kjempe for å beholde landområdene. Ingen kan ta fra deg rettighetene dine».
Licadho gir juridisk bistand til menneskerettighetsforkjempere som Touch, men de anser den psykiske støtten de kan bidra med under fengselsbesøkene som minst like viktig.
Etter kort tid er besøkstiden vår over. Hun løfter hendene mot ansiktet i kambodsjansk hilsen og takker for at vi kom. Det kjennes vanskelig å forlate henne der hun står og vinker til oss i fengselsuniformen.
«Det er sjelden jeg møter så sterke mennesker,» sier monk Loun, i det vi svinger ut av fengselsporten. Så prikker han meg på skulderen. «Du, se her, jeg tok bilder i smug selv om vi ikke fikk lov.»
Det viser seg at av vår samlede kamerabeholdning har The Venerable Loun Sovath 50 prosent skjult under munkekappa. Det kan bli en interessant dag i morgen.
Kristin Rødland Buick, Amnestys nettredaktør, fra sin reportasjetur i Kambodsja.
- Neste innlegg: Folket i ring rundt munken
- Forrige innlegg: I Den Ærverdiges følge
- Kategorier: Uncategorized