Forfatter:
Cageprisoners og suspensjonen av Gita Sahgal
Amnesty International har blitt kritisert for å ha samarbeidet med Cageprisoners og Moazzam Begg, og for at Gita Sahgal har blitt suspendert fra sin stilling ved Amnesty Internationals hovedkontor i London.
Først til kritikken av Gita Sahgals suspensjon: Suspensjonen av Sahgal var ikke en sanksjon eller et forsøk på å kneble kritikk. Suspensjonen av Sahgal var i tråd med personalreglementet i Amnesty International, som er fremforhandlet med fagforeningene. En slik suspensjonstid skal brukes til å vurdere om den ansatte har brutt arbeidsreglementet eller ikke.
Etter forhandlinger ble det klart at det var uoverstigelig uenighet mellom Amnesty International og Gita Sahgal, og den 9. april ble partene enige om å avslutte Sahgals arbeidsforhold i Amnesty International.
Det ligger i sakens natur at Amnesty International som arbeidsgiver ikke kan kommentere denne personalsaken ytterligere.
Sahgals utspill til The Sunday Times inneholdt svært alvorlig kritikk av en annen organisasjon, Cageprisoners, og en privatperson, Moazzam Begg, og Amnesty Internationals samarbeid med disse. Amnesty International tar alltid slik kritikk på alvor og Sahgal var klar over at Amnesty International på dette tidspunkt hadde igangsatt undersøkelser om innholdet i kritikken og om den måtte få følger for samarbeidet med Cageprisoners og Moazzam Begg.
Det er ingenting i den informasjonen Amnesty International har kjennskap til som krever at Amnesty ikke kan samarbeide med Cageprisoner og Moazzam Begg. Amnesty tar ikke stilling til hvorvidt jihad, eller krig, er rettferdig. Amnestys fokus er å beskytte sivile i enhver væpnet konflikt og vi fordømmer alle angrep mot sivile. Hvis noen mener å ha bevis for at Moazzam Begg eller Cageprisoners har forsvart eller unnskyldt menneskerettighetsbrudd vil vi revurdere vår posisjon mht Moazzam Begg og Cageprisoners.
Amnestys kritikere hevder at vårt samarbeid med Cageprisoners undergraver vårt arbeid for kvinners rettigheter og menneskerettighetenes universalitet. Vi forsvarer alles rettigheter nettopp fordi menneskerettighetene er universelle, og Amnestys arbeid for kvinners rettigheter er en sentral del av alt arbeid Amnesty International gjør. Dette er lett å få bekreftet ved å bruke litt tid på www.amnesty.no. Vårt arbeid taler for seg selv.
John Peder Egenæs er generalsekretær i Amnesty International Norge.
- Neste innlegg: Uspesifisert reise i hele Norge
- Forrige innlegg: Pyramider og elskede presidenter






“Amnesty tar ikke stilling til om jihad er rettferdig. Amnesty fordømmer alle angrep mot sivile.”
De som har et minimum av kunnskap om den islamske politiske doktrinen, kan opplyse om at voldelig og/eller væpnet jihad svært ofte rammer sivile.
Hvis man orker å ta seg bryet med å sette seg inn i islamsk doktrine på området, så kan man lese denne boka: http://www.cspipublishing.com/Self_Study_Political_Islam.htm
eller laste ned disse lydklippene: http://cspipublishing.com/downloads/
Muhammed er islams første, fremste og eneste eksempel til etterfølgelse for alle muslimer. Hans liv, beskrevet i tekstsamlingen Sira og hans tradisjon beskrevet i tekstsamlingen Hadith gir en enkel innføring i jihad. 3% av jihad dreier seg om indre kamp, vi kaller det selvutvikling. 97% av jihad er forholdet til kafirene – oss laverestående og vantro vesener. Islam har ingen gylden regel, intet dobbelt kjærlighetsbud, ingen etikk utover ideen om at en total islamisering av alt og alle er eneste akseptable løsning. Islam er ingen fredens religion – dette er en myte som man ikke finner dekning for i den islamske trilogien Koranen, Sira og Hadith. At muslimer kan være snille er selvsagt, men da følger de ikke islam.
Eksempler på sivile lidelser under Muhammeds styre er mange og varierte. Muhammed var en krigerhøvding som ikke tok hensyn til annet enn å utbre sin nye ide. Å kunne holde kvinnelige slaver til bruk for sex var noe Muhammeds mange krigere satte pris på. Muhammeds menn var litt bekymret for prisfall dersom slavinnene ble gravide når de voldtok dem. De spurte derfor Muhammed hvordan de skulle ha sex med slavinnene sine:
Quraan.com eller
http://www.usc.edu/schools/college/crcc/engagement/resources/texts/muslim/
The Hadith,
Sahih Bukhari, (Volume 7), Book 62, Number 137
Narrated Abu Said Al-Khudri: We got female captives in the war booty and we used to do coitus interruptus with them. So we asked Allah’s Apostle about it and he said, “Do you really do that?” repeating the question thrice, “There is no soul that is destined to exist but will come into existence, till the Day of Resurrection.”
Muhammed startet som “profet” i Mekka, men hadde liten suksess og klarte bare å samle 150 mann på 13 år. Etter innvandringen til Medina sammen med sine menn samlet han hele Arabia under islam på de neste 10 årene. Hans hadde skjønt et viktig poeng, nemlig at vold, krig og trusler er mer effektivt enn fredelig preken. Islams doktrine etter Muhammeds eksempel er å skremme nettopp sivile til å underkaste seg islam. Går du ikke med hijab blir du voldtatt. Blir du tatt som slave må du konvertere til islam før du evt kan frigis. Er du ikke en av oss, så er du laverestående(rasisme). Henrettelse av ubevæpnede mannlige medlemmer av de nærliggende jødiske stammene var et tydelig signal om ikke å stå imot islam.
Amnestys fordømmelse av overgrep mot sivile og manglende fordømmelse av en ideologi som systematisk begår overgrep mot sivile er to motstridende standpunkter.
Moazzam Begg er en Taliban-sympatisør, han ønsker å følge i Muhammeds fotspor og etablere et verdensomspennende islamsk teokrati til fordel for sekulære demokratier med menneskerettigheter og likhet under loven: http://hurryupharry.org/2010/02/09/moazzam-begg-taliban-supporter/
At Amnesty støtter denne mannen og suspenderer en kitiker av samarbeidet med slike menn sier alt man trenger å vite om Amnesty. All den tilliten man i tiår har hatt til Amnesty er kastet bort i løpet av et lite politisk korrekt øyeblikk.
”Vi forsvarer alles(cageprisoners) rettigheter nettopp fordi menneskerettighetene er universelle”
Gjelder dette bare islamofascisters rettigheter eller nazisters rettigheter også?
Mvh Sindre Rudshaug
Gita Sahgal må øyeblikkelig gjeninnsettes i Amnesty. I motsatt fall henger ihvertfall mitt medlemsskap i en tynn tråd.
At Amnesty lefler med terrorister og kvinneundertrykkende organisasjoner, og deretter knebler ansatte som gjør oppmerksom på dette, er svært alvorlig.
Det går midt i mot mine egne grunner til å være medlem. Amnesty skal nettopp bevare ytringsfriheten, forsvare kvinners rettigheter, og unngå å ta politisk side.
Hold oss medlemmer underrettet om utviklingen i denne saken, ellers er jeg redd det er flere enn med som forsvinner fra listene deres.
mvh
Bjørn
Hei,
Takk for det, men dette er jo ikke noe svar i det hele tatt. Det er like intetsigende som det det er kopiert fra: brevet av 28. februar 2010 fra generalsekretær Claudio Cordone (og som vi allerede har lenket til). Den eneste forskjellen er at deres blogginnlegg er en forkortet versjon som er oversatt til norsk.
Cordones brev utløste ytterligere kritikk mot- og spørsmål til Amnesty, etter at den pågående underskriftskampanjen ble iverksatt:
“In a letter in response to the Global Petition to Amnesty International, the Secretary General of Amnesty International makes a shocking and incredible claim that “Defensive Jihad not antithetical to Human Rights”. If this is the official position of the world’s leading human rights organisation, this would gravely undermine the future of the human rights movment.
The rationale and call for ‘defensive jihad’ runs through many muslim fundamentalist texts. It is precisely ‘defensive jihad’ that the Taleban use to legitimise its anti human rights actions such as the beheading of dissidents, attacks on minorities, attacks on schools and religious shrines and the public lashing of women. A similar logic based on ‘defence of religion’ is used by the Christian right to justify the killing of doctors providing abortion services as well as by Hindutva fundamentalists to justify their violent attacks against Muslims and Christians in India.”
http://www.human-rights-for-all.org/spip.php?article53
Spørsmålene fra kritikerne er fremdeles de samme. Og de står fortsatt ubesvart fra Amnestys side.
Mvh,
Nina Hjerpset Østlie
Amnesty har ertet på seg mange profilerte meneskerettsforkjempere: http://www.human-rights-for-all.org/IMG/pdf/OurResponse30March2010.pdf
Når organisasjonens renome nå står på spill, går Amnestys ledelse i samme fella som utallige andre ledere:
De blånekter, og bortforklarer en god stund, helt til de alt for sent må legge seg ned og beklage.
Trist og skuffende !
mvh
Bjørn
Har kommentert saken her:
http://dentvilsommehumanist.blogspot.com/2010/04/amnesty-norges-stusselige-tilsvar-om.html
Da har jeg fått bekreftelsen på min utmelding fra Amnesty.
Det er litt trist, men man kan jo håpe at utmeldinger kan være et signal til ledelsen om at man bør endre kurs.
Jeg ønsker de gode kreftene i Amnesty lykke til videre ! Dessverre under en ledelse som for tiden har mistet fullstendig fokus på Amnestys kjerneverdier.