Forfatter:
Et fotballhjerte er ikke politisk korrekt
Nylig så jeg Argentina slå Sør-Korea 4-1 i Sør-Afrika. Alle jeg møtte jublet over at det beste og mest spennende laget hadde vunnet fortjent. Mange av dem håper og tror at Argentina blir verdensmestre i år. I kveld spiller de mot Hellas.
Å holde med Argentina har ikke alltid vært like uproblematisk. I Amnestys årsrapport for 1979 står det følgende om Argentina: ”Det var ingen forbedring i menneskerettighetssituasjonen i Argentina i 1978…det uhyggeligste trekket ved overgrepene i landet er de mange ”forsvunne”… et sted mellom tre og ti mennesker ble bortført hver dag…”
Amnesty International hadde i løpet av 1978 en kampanje på vegne av 2500 forsvunne. Mennesker som ble bortført av myndighetene, mange av dem ble torturert og siden drept. Den mest beryktede drapsmetoden var å fly dem i helikoptre ut over Atlanterhavet for så å kaste dem i havet.
Samtidig som Amnesty dokumenterte at dette pågikk arrangerte Argentina fortball-VM. Jeg var 18 og aktiv spiller selv. Tiltross for at jeg allerede var opptatt av menneskerettigheter, klarte jeg ikke å la være å holde med Argentina.
Mario Kempes, Leopoldo Luque og Osvaldo Ardilles var blant de beste spillerne. Mario Kempes ble toppscorer i VM og min desiderte helt det året. Cesar Luis Menotti var deres storrøykende trener. Han fortalte at han hadde med en spiller i troppen som han hadde stor tro på. Han het Diego Maradona og han hadde ”foreløpig ikke greid å få ballen til å snakke, men han jobbet med saken”.
Jeg greide rett og slett ikke å la være å holde med dette laget. Alt i min politiske sjel fortalte meg at jeg burde la det være. Alle mine venner så skjevt på meg, mange fordi de hadde andre fotballidealer, alle fordi de mente det var forkastelig å holde med laget som militærjuntaen brukte til å hvitvaske imaget sitt.
Klisjeen om at fotball handler om følelser og ikke fornuft, er som dere skjønner sann i mitt tilfelle.
I det siste har jeg vært litt ute i offentligheten med en viss kritikk av at land som Nord-Korea får delta i VM. Ikke på grunn av den generelle menneskerettighetssituasjonen i landet, men fordi Kim Jong-il nekter å la landets befolkning se laget spille.
Jeg tipper at det har bidratt til og forsterket at enkelte som holder med Nord-Korea føler at de gjør noe galt.
I den grad det betyr noe, gir jeg dem herved tillatelse til å holde med hvem de vil for et fotballhjerte kan ikke være politisk korrekt.
- Neste innlegg: Han kom mye nærmere
- Forrige innlegg: Burma – en dag når sola skinner
- Kategorier: Uncategorized