Forfatter:
Gitmo og Fakie Benihana
Det lille jeg vet om skatere, er at de er individualister. Mange er kanskje ikke så opptatt av noe særlig annet enn nettopp skating. Det er med en lett blanding av skepsis og nysgjerrighet jeg pakker leiebilen full av brett, Activist-klær, og ni skatere.
Praten går fra første stund om skating, tricks, brett, hjul og masse annet som jeg ikke forstår noe særlig av. Det går i Fakie Benihanas, kick flips og grinds. Landskapet utenfor bilvinduet er full av muligheter. Der andre ser fortauskanter og rekkverk, ser passasjerene mine curbes og rails.
Jeg kan ikke annet enn å undre meg over hvordan denne gjengen skal kunne formidle Amnestys budskap på en troverdig måte.
- ”Arkitekturen til Sverre Fehn er helt fantastisk, han får frem følelsene i materialene på en helt unik måte.”
Jeg holder nesten på å kjøre av veien i det jeg hører disse ordene. Hvem i denne gjengen har interesse for arkitektur? Jeg ser bakover i speilet og får øye på en av skaterne, Navid, snakke med Ørnulf. De to ser enige ut.
Ørnulf er faren til Gard, Activist-teamets yngste skater, 13 år gammel og omtalt som wonderkid på grunn av talentet sitt.
Etter som kilometerne forsvinner bak oss, forsvinner også en del av mine forutinntatte holdninger om skatere. Bak hettegenserfasaden er to av dem er miljøarbeidere for barn med rusproblemer, mens en annen er ihuga arkitektstudent.
Når diskusjonen dreier fra alt fra homofiles rettigheter, til ytringsfrihet og terrormistenkte på Guantánamo, utbryter de gang på gang: man kan ikke velge når og hvem menneskerettighetene skal gjelde for.
Etter hvert skjønner også jeg poenget. Det er fullt mulig å kjempe for menneskerettighetene uten å stå på torget med hjemmestekte vafler, eller iført oransje fangedrakter og dele ut løpesedler.
Om vi skal nå ut til ungdom så må vi være på de arenaene de er. Der utgjør skateteamet en utrolig ressurs. De har tilstrekkelig kred blant kidsa til at de får oppmerksomhet, og de har et oppriktig engasjement som de formidler på et språk som appellerer.
Vi har nå turnert Kristiansand, Stavanger og Bergen. Alle stedene har det vært proppfullt med engasjert ungdom som har hatt det skikkelig moro i skatehallen, samtidig som de har lyttet med store ører til lederen av skateteamet, Stian Sannerud når han har forklart hvorfor Amnesty er der.
Eller som Gard, teamets yngste medlem sier: det er kult å være på Activist-teamet, for da kan man skate med mening!
Se Anders Sjøbergs video fra turnéen It’s personal Tour 2010.
Daniel Sehota jobber i kampanjeavdelingen i Amnesty. It’s Personal Tour er en del av Amnestys kampanjehøydepunkt om forsvinninger. www.uspesifisert.no
- Neste innlegg: Siste stopp på It’s Personal Tour
- Forrige innlegg: Baltic Pride 2010 – en seier!
kult, Daniel!
Ønsker dere velkommen til middag når dere ankommer (“,)
Flott turne – men lurer på en sak. Stemmer det at Amnesty har støttet Oslo Freedom Forum og arrangørene, og dermed vært med å hvitvaske personer som var medskyldige i kuppet for å avsette demokratiske valgte Chaves i 2002?
Hei Kjetil,
Det stemmer at Amnesty i Norge samarbeidet med Oslo Freedom Forum. Hvorvidt dette bidro til å hvitvaske noen er jeg ikke umiddelbart enig i. Men de to analysene fra Manifest skal aboslutt inngå i vår evaluering av samarbeidet i ettertid.