16. august 2010

Forfatter:

Kristin Rødland Buick (Redaktør)

I Den Ærverdiges følge

Jeg må bare innrømme at det kjentes litt overveldende da John Peder, kollega og generalsekretær i Amnesty, vinket farvel fra tuc-tuc’n på vei til flyplassen for å dra hjem og jeg stod igjen alene og tenkte på neste oppdrag. Noe annet ville være ren løgn.

Vi har tilbragt en uke i Phnom Penh. Hovedmål for reisen til Kambodsja har vært å gjennomføre en workshop for en lokal menneskerettighetsorganisasjon som Amnesty samarbeider med. CLEC jobber blant annet med landrettigheter og tvangsutkastelser og kurset bestod i å diskutere og trene på hvordan de kan få større gjennomslag for sakene sine i nasjonale og internasjonale medier.

En av sakene er en landtvistesak der all dyrkbar jord tilknyttet landsbyen Chi Kreng i Siem Reap-distriktet er blitt solgt til et selskap med tette bånd til myndighetene. Lokalbefolkningen, som har levd på og av jorda siden begynnelsen på 80-tallet, står nå uten hjem og inntekt. Den 22. mars i fjor troppet over hundre militær og politistyrker opp med bulldosere. Fire menn ble skutt og såret og 43 arrestert da de nektet å flytte seg.

Tirsdag 17. august skal saken til en av ni menn som fortsatt sitter fengslet prøves for retten i Siem Reap. Hele lokalsamfunnet planlegger å møte opp i retten, eller så nærme rettslokalene de kommer før de blir stanset. Blant dem er munken Loun Sovath, oftest bare kalt Den Ærverdige. Han har bodd 15 år i pagoden i Chi Kreng og føler han ikke har noe annet valg enn å ta opp kampen med myndighetene.

Den Ærverdiges våpen er rettigheter og spørsmål. Når militæret peker gevær mot brystet hans svarer han med spørsmål. «Jeg har rett til å være her, hvorfor lar du meg ikke passere?». Men i forkant av denne rettssaken har han mottatt trusler. Fortsetter han slik, vil det få konsekvenser.

Vi møtte ham dagen før han skulle reise til hjembyen. Han virket rolig, som om han hadde innfunnet seg med farene. «Innbyggerne har ikke lenger noe å leve av om de blir fratatt all jorda. Jeg må sette folkets sikkerhet før min egen,» sa han.

Mitt neste oppdrag er å følge Den Ærverdige til rettslokalene på tirsdag. Primært som journalist og fotograf, mens lokale menneskerettighetsorganisasjoner mener at Amnestys tilstedeværelse vil kunne ha en beroligende effekt på myndighetene. Jeg kan ikke si jeg enda har nådd den samme indre ro som min buddhistiske følgesvenn, men jeg er også glad for å kunne være med og se med egne øyne hvordan denne modige menneskerettighetsforkjemperen jobber. Og sånn sett være bedre rustet til å fortelle hans historie.

Det blir spennende å se om det blir den buddhistiske munkens passifistiske metode som vinner fram. Om vi får mulighet til å overvære rettssaken og gjennom å være der øke sjansene for at den tiltalte behandles rettferdig. Om vi slipper fram til rettslokalene og sammen med lokalbefolkningen øker presset mot myndighetene.

Fortsettelse følger. Neste gang jeg er ved nett.

Kristin Rødland Buick er nettredaktør i Amnesty International Norge, for tiden på workshop- og reportasjetur i Kambodsja. Mandag morgen reiser hun fra Phnom Penh til Siem Reap sammen med menneskerettighetsorganisasjonen LICADHO. Tirsdag morgen følger hun Loun Sovath til rettslokalene. Onsdag vil de forsøke å besøke de tiltalte i fengselet.

Kommentarer:

Gamle kommentarer: