20. november 2009

Jenta som ønsket seg en dukke

Noen ganger sier et sitat så mye mer enn spissa nyhetsartikler og strenge kommentarer fra generalsekretæren. Bare les her. Dette er et utdrag fra aksjonsmateriale om at barn helt ned i seksårsalderen jobber som hushjelper på Haiti.

“Det var en stor mann, broen til kvinnens første mann. Han sov i et rom som var bygget i bakgården. Det lå ved siden av kjøkkenet der jeg pleide å sove blant kull, søppel og rotter. En kveld banket han på døra og ba meg lage noe mat til han. Jeg måtte stå opp og tenne opp i ovnen. I det øyeblikket spurte han meg om å suge penisen hans og han sa at han ville gi meg en fin dukke. Hjertet mitt slo, fordi jeg ville virkelig ha en dukke som jeg så ofte så på vei til markedet. Jeg gjorde det, men dukken kom aldri. Jeg ville så gjerne ha den dukken at jeg gjorde det med andre… men dukken kom aldri.”

Hun som sier dette heter Loransya. Hun vokste opp i landsbyen Kenscoff på Haiti sammen med foreldrene sine. De var lut fattige og strevde så fælt med å overleve at de sendte henne til hovedstaden Port-au-Prince for å jobbe som hushjelp da hun bare var åtte år.

Det er ikke bare maktutøvelse og det seksuelle misbruket jeg syns er så vondt med denne teksten, men at fattigdom har frarøvet henne barndommen og at hun frivillig går med på overgrepet. For å få en dukke.

Høyst sannsynlig vet også familien hennes at sjansen er stor for at akkurat denne typen ting skal skje når de sender henne hjemmefra. For blandt de 100.000 jentene mellom seks og 17 år som jobber som hushjelper på Haiti, er overgrepstallene alarmerende. Den haitiske kvinneorganisasjonen Solidarité Fanm Aysien dokumenterte i løpet av halvannet år 238 voldtekter, hvorav 140 involverte jenter mellom 19 måneder og 18 år. Her, som i statistikk over seksuelt overgrep over hele verden, er mørketallene store og gråsonene mange. Med andre ord, høyst sannsynlig har mange, mange flere samme opplevelser som Loransya.

Moren hennes vet antakelig dette, men hun har ikke noe valg. Fattigdom er den største årsaken til at familier sender barna sine til denne  typen moderne slaveri. Noen fattige familier blir også lurt av såkalte meglere som lover familien en bedre framtid for barna enn det foreldrene er i stand til å gi dem.

Men barna får det motsatte. Størsteparten utsettes for en rekke menneskerettighetsbrudd. Mange får ikke tilgang til utdanning og helsetjenester, noen får ikke engang nok mat. De må jobbe lange dager og må ofte gjøre fysisk hardt husarbeid som å hente vann, vaske klær, og passe barn som kanskje bare er få år yngre enn dem selv. Betalingen er sjelden i penger, men husly og noen få klær.

Dette er verken overgrep som skjer i rammene av en konflikt mediene syns er spennende eller et tema som ellers får mye oppmerksomhet. Disse overgrepene skjer i det skjulte, både for verden og barnas familie og omsorgspersoner. Tjenestejentene på Haiti lever ensomme, isolerte liv. Den internasjonale barnedagen en god anledning til å vise dem at de ikke er alene. Bry deg ved å signere Amnestys aksjon som krever at myndighetene på Haiti må følge FNs Barnekonvensjon ved å opprette et system som sikrer beskyttelse for jenter som jobber som hushjelper.

• Neste innlegg: Færre henrettelser i øst
• Forrige innlegg: Superhelt Jon Trana
• Tags: Fattigdom, haiti, seksuelle overgrep

Kommentarer: