Forfatter:
Patricia KaateeKvinnedagen 8. mars: Vi tror på forandring!
Fredag 5. mars presenterte Amnesty International rapporten Case Closed. Rape and Human Rights in the Nordic Countries for en fullsatt sal på et sidemøte i FNs Commision on the Status of Women (CSW) i New York. Blant tilhørerne er mange norske frivillige organisasjoner som Kirkens Nødhjelp og Fokuskvinner, i tillegg til representanter for Likestillingsombudet og den norske FN-delegasjonen her i New York.
Temaet for møtet er hindringer på veien til rettferd for kvinner som er utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep. I panelet sitter Katarina Berghered, som presenterer rapporten på vegne av de nordiske Amnesty-seksjonene, Tina Musuya, leder for Center for Domestiv Violence Prevention i Uganda og Vichuta Ly som leder Legal Support for Children and Women i Kambodsja. Widney Brown fra Amnesty Internationals sekretariat i London er ordstyrer for møtet.
Panelet fra venstre: Katarina Bergehered, Widney Brown, Vichuta Ly, Tina Musuya
Det går en rød tråd gjennom presentasjonene til Tina Musuya, Vivchuta Ly og Katarina Bergehered og viser at kvinner verden over har små sjanser til å få oppreisning gjennom rettsystemet etter overgrep og voldtekt. Mange av hindringene er felles. Opplevelsen av skam og skyld som gjør det vanskelig for kvinner å anmelde voldtekt. Mangelfulle rettsmedisinske undersøkelser og dårlig sikring av fysiske bevis. Ingen eller mangelfull politietterforskning. Kjønnsstereotype forestillinger om kvinners seksualitet som svekker kvinners troverdighet i rettssalen og bidrar til at rettssaker ender med frifinnelse. Resultatet er at overgriperne i all hovedsak går fri.
Tina Musuya forteller: – I Uganda er kvinner utsatt for et sterkt press om ikke å anmelde voldtekt. De får beskjed fra mødre og svigermødre om at volden er noe de bare må lære seg å leve med. I tillegg er korrupsjon i politiet et stort problem. Politiet tar betalt for å unnlate å følge opp en anmeldelse, og dermed blir det ikke noen sak.
I Kambodsja er muligheten for å føre en rettssak fram mot fellende dom avhengig av hvorvidt det kan føres bevis for at kvinnens jomfruhinne er skadet eller ødelagt. – Tradisjonelt har dokumentasjon av skader på jomfruhinnen vært brukt for å bevise en voldtekt i rettssalen. Dermed er det også skapt en forestilling om at det bare er kvinner som ikke har hatt sex som kan voldtas, forteller Vichuta Ly. – I tillegg er det et stort problem at rettsystemet i Kambodsja er inkompetent og sendrektig. Saker blir borte i systemet. En kvinne kan få beskjed fra politiet at saken hennes er forsvunnet, og oppleve at den aldri kommer til rette.
Selv om de nordiske land er kommet langt når det gjelder likestilling mellom kjønnene så er det mye som gjenstår før kvinner har en reell beskyttelse mot diskriminering og vold. – Det er en høy forekomst av voldtekt i alle de nordiske land, men de færreste sakene blir anmeldt til politiet. I Danmark kan en overgriper fremdeles få redusert straff om han gifter seg med offeret. I Finland er det ikke en gang offentlig påtale i alle voldtektssaker. I Norge blir over 80 prosent av de anmeldte voldtektssakene henlagt av politiet. Alt dette er alvorlige angrep på kvinners rett beskyttelse mot diskriminering og til likhet for loven med menn, understreker Katarina Berghered.
Mange av de som tar ordet i debatten uttrykker stor overraskelse over at voldtekt er såpass utbredt i Norden, og at så mange saker blir henlagt av politiet. – Jeg er sjokkert, sier Gassama fra FNs kvinneorganisasjon UNIFEM. – Dette er det ingen som snakker om! Jeg skal ta det opp medderes regjeringer neste gang jeg treffer dem, og høre hvordan de vil følge opp dette!
Cecilia Sandenberg fra Universitetet i Bahia, Brasil, en av de mange fantastiske kvinnene jeg har truffet her på CSW, sier til meg etter møtet: – Hvis vi ikke trodde det var mulig å forandre verden ville vi ikke ha vært her i dag. Og det har hun helt rett i. Vi tror på forandring.
Utenfor FN-Bygningen
I dag, på Kvinnedagen 8. mars, skal vi vise det, rope det ut høyt. I Oslo, Stockholm, Helsinki, København. I Phnom Penh, Kampala, New York, og tusenvis av andre steder i verden. Vi tror på forandring. Kvinner verden over skal få rett til likhet for loven, og rett til beskyttelse mot alle former for diskriminering.
Gratulerer med Kvinnedagen 8. mars!
- Neste innlegg: Demokrati og deltagelse
- Forrige innlegg: Lobby på høyt nivå
- Kategorier: Uncategorized
[...] Kvinnedagen 8. mars: Vi tror på forandring! [...]
Jeg har bare fått skummet rapporten ennå, men den ene biten hvor jeg har noen ekspertise, rettstilstanden rundt voldtekt i Norge, var i beste fall dårlig og tendensiøst skrevet og i verste fall en grov misrepresentasjon av rettstilstanden.
Nei Amnesty, vold eller trussel om vold er ikke de eneste formene for voldtekt etter norsk lov.
Er det samme standard dere har lagt på resten av rapporten? Jeg er for all del enig i sak, men krisemaksimeringa som synes å ligge til grunn gjør meg veldig, veldig skeptisk.
Vår rådgiver er i New York og dermed ikke tilgjengelig på nåværende tidspunkt. Vi vil svare på dette så raskt vi kan.
[...] mer hos Amnesty Denne artikkelen er kategorisert under Aktuelt, Debatt. Bokmerk permanent lenke. Skriv en [...]
Hei Bjørnen
I forberedelsen til revisjonen av straffelovens seksuallovsbestemmelse i 2000 er det sagt svært eksplisitt i forarbeidene at vold eller trusler om vold (truende adferd) skal være det definerende elementet i voldtekt. Se OT prp 28 (1999-2000) side 29. Voldsbegrepet som skal legges til grunn skal imidlertid tolkes vidt, noe som Amnesty Int også påpeker i rapporten.
I forarbeidende til den siste revideringen av straffeloven – som ennå ikke er trådt i kraft – har Straffelovskommisjonen en lengre utredning om hvorvidt mangel på samtykke, ikke tvang, skal utgjøre det konstituerende elementet i voldtekt, men konkluderer med å videreføre den eksisterende gjerningsbeskrivelsen Se Ot prop 22 (2008-2009) kap 7, særlig kap 7.5.1.
Manglende samtykke er det det definerende elementet bare der hvor offeret er ute av stand til å motsette seg handlingen på grunn av bevistløshet, søvn eller tilsvarende (Strl § 192 b). Det er såvidt jeg kan se også behørig omtalt i kapittelet.
Hvis du har videre kommentarer er det fint om du kan konkret vise til hvor i rapporten du mener Amnesty Int tar feil.
Ellers har jeg begrenset datatilgang mens jeg er i NY, så jeg beklager i forkant dersom du skulle skrive nytt innlegg og må vente på svar.