Forfatter:
Patricia KaateeLobby på høyt nivå
Noe av det mest lærerike og interessante ved å være her på Commision on the Status of Women (CSW) er å se hvordan Amnesty Internationals lobbyarbeidet foregår. Polly Truscott, som er en av de tre ansatte på AIs FN-kontor i New York har ansvaret for arbeidet med kvinners rettigheter og følger opp CSW-forhandlingene.
Jeg hadde i forkant forestilt med at forhandlingene om en Handlingsplanen for kvinners rettigheter fra Beijing + 15 skulle ta mye tid og oppmerksomhet men der tok jeg feil. CSW vedtok en ganske kort resolusjon tirsdag ettermiddag somi all hovedsak bekreftet tilslutningene til målene som er satt i Handlingsplanen. Dermed var den saken ferdig.
Det er imidlertid flere andre resolusjoner som skal vedtas på CSW som omhandler tema som er viktige for Amnesty International. En av dem er en resolusjon om mødredødelighet, en annen er resolusjonen om etableringen av en ny og sterk enhet for kvinners rettigheter i FN.
Allerede før CSW formelt startet 1. mars sirkulerte det et utkast til resolusjon om mødredødelighet. Amnesty International var bekymret over manglende rettighetsforankring, og sendte klare instruksjoner til Amnestys seksjoner om å påvirke nasjonale myndigheter for å få klare referanser til menneskerettigheter i teksten.
Noen ganger kan også jeg lure på om alle disse FN-resolusjonene egentlig spiller noen rolle. Blir kvinners liv og helse bedre av at ulike FN-organ vedtar en resolusjon om mødrehelse, eller blir det bare tomme ord på papir? Konklusjonen min etter mange år som menneskerettighetsaktivist er at ja, det spiller en rolle. Resolusjoner forplikter. Derfor er det også viktig å ha tydelige tekster som ikke gir rom for misforståelse eller feiltolkninger, eller resolusjoner som i realiteten svekker allerede etablerte menneskerettighetsstandarder.
Her har Polly oversikten. Hun vet hva som er vedtatt i fjor og i forfjor i de ulike FN-organ, hun snakker med delegasjoner, statsledere og ambassadører, hun mailer og ringer og er tilsynelatende på jobb døgnet rundt. I hvert fall så har jeg fått både mail og sms fra henne på de underligste tider de dagene jeg har vært her. Jeg er ikke sikker på om jeg hadde klart å holde et slikt tempo. Jeg er uansett dypt imponert over den jobben hun og andre kolleger på Amnesty Internationals FN kontor gjør her.
Jeg forsøker å følge opp hennes innspill så godt jeg kan. Hvis CSW kommer med en sterk og rettighetsbasert resolusjon om mødrehelse i år kommer jeg i hvert fall til å føle at jeg har en bittebitteliten del av æren for den.
- Neste innlegg: Kvinnedagen 8. mars: Vi tror på forandring!
- Forrige innlegg: Commision on the Status of Women i New York
- Kategorier: Uncategorized