1. februar 2011

Forfatter:

Ina Tin

Tahrir på Frigjøringsplassen

Ved første forsøk virket det komplett uoverskuelig. Et kaotisk hav av biler, busser, trikker og noen sporadiske flokker med kameler. Ved andre forsøk ble jeg svimmel og kvalm av bensinstank, rop og skrik, støv og sand – og horder av mennesker. Ved tredje forsøk holdt jeg på å bli smadret av en trikk som kom susende fra ingensteds. En barmhjertig arm fra folkedypet dro meg bakover akkurat idet trikken veltet mot meg.

På 80-tallet sto jeg på Midan Tahrir, som betyr Frigjøringsplassen, i hjertet av Kairo hver eneste morgen på vei til universitetet og lurte på hvorfor jeg hadde valgt å studere i en by med så overveldende mye vanvidd.

Men jeg fant nøkkelen: Følg egypterne! Jeg studerte fotgjengerne som behendig snodde seg i havet av trafikk og jeg oppdaget et mønster i kaoset. Der fant jeg min plass og jeg kom meg levende gjennom hver eneste dag. Til slutt gjorde følelsen av mestring meg stolt. Jeg var blitt en overlever, jeg var blitt en egypter!

I dag er det ikke trafikken som dominerer bildene fra mitt gamle Midan Tahrir, Frigjøringsplassen. Men egyptere som har overlevd trafikk, fattigdom og vannstyre i tiår etter tiår. Egyptere som har levd med en president i tre tiår som de aldri fikk respekt for fordi han ikke respekterte dem.

Jeg blir fantastisk rørt over havet av egyptere som har tatt Frigjøringsplassen i besittelse og endelig, endelig krever slutt på tiårene med vanvidd, vannstyre og fattigdom. I dag er de over en million.
Jeg håper intenst at deres mot på nettopp denne plassen innevarsler frigjøring, tahrir.

Ina Tin er kommunikasjonssjef i Amnesty International i Norge. Hun har tidligere studert egyptisk og bodd i Kairo.Amnesty International sendte et etterforskningsteam til Kairo i helgen. De tvitrer direkte via @jpmlynch og @AmnestyOnline. Les også Mobiliseringskraft i Egypt på amnesty.no

Les flere blogger om opprøret i Egypt:

“Egypt vil aldri bli det samme!”

Ring Egypt

Kommentarer:

Gamle kommentarer: