Forfatter:
Gerald Kador FolkvordNoe av det verste
Jeg har nok vært innom en del grusomme historier i mine over 20 år i Amnesty. Men den siste Amnesty-rapporten om israelske krigsforbrytelser i Gaza er noe av det verste jeg har lest. Det som har truffet meg mest var kanskje ikke en gang alle de brutale overgrepene, men hensynsløsheten og menneskeforakten de delvis var preget av.
Hvit fosfor er et kjemisk våpen som brukes mest i sammenheng med utstrakte militære operasjoner og store slag. Den brukes først og fremst for å tåkelegge områder, men også i brannbomber. Å bombardere sivile områder med hvit fosfor derimot er en krigsforbrytelse, ikke bare fordi den tenner på hus og ødelegger jord, men også fordi den påfører mennesker grusomme skader.
Det tok sin tid før det ble kjent at den israelske armeen brukte hvit fosfor i angrep mot boligstrøk i Gaza. Legene på sykehusene ble helt fortvilet over all de pasientene som kom inn med brannsår som ikke ble bedre, men stadig verre og mer utbredt, ofte til den skadde døde en smertefull død. Hvit fosfor spiser seg nemlig inn i kroppen og fortsetter å ødelegge den innenfra. Mange liv kunne blitt reddet hadde legene visst hva de hadde å gjøre med. Men denne informasjonen ble holdt hemmelig så lenge det gikk an: å minske sivile lidelser var ikke del av den israelske angrepsplanen, heller tvert imot.
Men ikke nok med det: Amnestys rapport forteller om palestinere som prøvde å komme til sykehus med sine barn som holdt på å brenne ihjel på grunn av fosforen og som ble beskutt av israelske soldater. Den forteller om palestinske barn som ble skutt i boligstrøk der det ikke en gang var noen kamphandlinger. Barna lekte på hustakene for å holde seg unna gatene. Der ble de drept med presisjonsmissiler som er fjernstyrt med hjelp av avanserte kameraer og har svært lite feilmargin. Rapporten forteller også hvordan israelske soldater tok seg inn i sivile hus for å opprette strategiske posisjoner der, men tvang familiene som bodde der til å bli for å bruke dem som menneskelige skjold. Eller om sivile som soldatene tvang til å gå inn i hus foran dem, i tilfelle det var noen snikskytere eller miner der.
Flertallet av de rundt 1400 palestinere som ble drept i Gaza mellom 27. desember og 18. januar var sivile. Rundt 300 av dem var barn. Sivile dør i alle væpnete konflikter, og det er alltid trist. Men målrettete angrep mot sivile, bruk av våpen som rammer sivile uproporsjonalt eller forårsaker unødvendig lidelse, målrettet og systematisk ødeleggelse av livsgrunnlaget for sivilbefolkningen, er krigsforbrytelser.
Palestinske rakettangrep mot sivile mål i Israel, som drepte tre mennesker og spredde frykt blant hele befolkningen i flere byer nær grensen til Gaza, blir også omtalt i Amnestys rapport. Også disse var krigsforbrytelser og fullstendig uforsvarlig. Jeg regner med at israelske myndigheter og deres støttespillere som vanlig vil være kjapt ute med å klage over at Amnesty er ensidig, fordi Amnestys rapport bruker mye mindre plass på de palestinske overgrepene enn de israelske. Men det ville være helt uforsvarlig for Amnesty å late som om omfanget på overgrepene var lik.
Ikke minst: en forbrytelse rettferdiggjør ikke en annen. Det er helt uakseptabelt å påstå at palestinerne har rett til å skyte raketter mot sivile israelere som hevn for drap på palestinere. Men likeså kan disse rakettangrepene aldri rettferdiggjøre målrettet drap på hundrevis av barn og andre sivile og systematisk ødeleggelse av livsgrunnlaget for et helt folk, utført av en av verdens best utstyrte og best utdannede armeer.
Det er på tide at lederne i Midtøsten slutter å skylde på hverandre men i steden begynner å ta ansvar for sine egne handlinger. Og det er høyst på tide at disse lederne slutter å leke sine maktleker på bekostning av sivilbefolkningen som stort sett ikke ønsker noe annet enn et liv i fred og en god framtid for sine barn.
Gerald Kador Folkvord er rådgiver i Amnesty International Norge
- Neste innlegg: Sommerpraktikanter arrangerer konsert med Noora Noor i Stavern
- Forrige innlegg: Sommeraksjon for fengslet blogger