Forfatter:
Gerald Kador FolkvordRusken Extreme
Det er ikke bare nordmenn som samler seg til dugnader for å fjerne søppel fra utearealene. Lokalsamfunnene i Nairobis slumområder organiserer regelmessig felles oppryddingsaksjoner. Men mens Oslo-folks ”Rusken” stort sett dreier seg om å gjøre byen litt penere, er slumboernes søppelryddingsinnsats et spørsmål om liv og død.
For en gangs skyld skulle jeg ønske vi var et par timer forsinket. Vi har dratt til Korogocho, et slumområde
i den nordøstlige delen av Nairobi, for å møte representanter for lokalsamfunnet. Men da vi kommer frem, er folkene svært opptatt. Om formiddagen var det dugnad for å rydde bort avfall og kloakk, og det er fortsatt en vannrenne som er full av – vel, alt mulig ubehagelig.
Da er det bare en ting å gjøre. Heldigvis (eller synes jeg nå egentlig at det er heldig?) er det fortsatt noen ledige spader, så vi står på så godt vi kan. Om det er effektivt vet jeg ikke, min erfaring med den slags arbeid begrenser seg ellers til å betale skatt til driften av vann- og avløpsetaten. Men alternativet, nemlig å være sånne typiske hvite rikinger som står bare rundt og glaner mens de andre jobber, er i hvert fall uakseptabelt.
Har du en gang stått skulder ved skulder og skuffet drit, går i allefall praten lettere. Det til tross for at vi kommer fra to verdener som er så forskjellige som det går an å forestille seg.
Det er ikke det at Nairobi ikke har noe offentlig kloakksystem eller en ordning for å fjerne avfall. Men byens slumområder er i det store og hele kuttet ut fra den slags offentlige tjenester. Her finnes det rett og ikke steder for å kaste søppel. Og mens det finnes noen få offentlige doer, er de så dyre og så langt unna at det er bare få som kan benytte seg av dem.
Søpla er ikke bare en plage fordi den er ubehagelig og stinker. Den er rett og slett livsfarlig. Barn som tar på den eller faller i den blir syke, og siden det heller ikke finnes noe ordentlig helsetilbud for slumboerne, er det mange som dør av det. Noen steder ser vi improviserte vannledninger som ligner på lange hageslanger. Disse lekker ofte, og hvis de lekker der de ligger i kloakken som renner mellom husene, blir det livsnødvendige vannet til en dødsfelle.
Hvis Korogocho var et fengsel, hadde FNs torturkomité vært på banen og kritisert tilstandene der som umenneskelige og nedverdigende. Men myndighetene som tvinger menneskene i Korogocho til å leve sitt liv omgitt av søppel og kloakk, slipper å bli holdt ansvarlig for det. Det er tross alt slumboere det er snakk om, og de er langt, langt nede på både Kenyas og FNs prioriteringsliste.
Gerald Kador Folkvord er politisk rådgiver i Amnesty i Norge, med slumboernes rettigheter som spesialfelt. Han er på en to ukers reise sammen med Amnesty-kolleger til Kenya for å lære om hvordan drive mer effektivt aksjonsarbeid for slumboeres rettigheter og samle informasjon til vårens høydepunkt.
Les mer om Kenya-reisen og meld deg på vårens kampanje. Følg også reisen på Facebook og Twitter
Andre blogger fra Kenya-reisen:
- Neste innlegg: Filminnspilling i Nairobi
- Forrige innlegg: - Give me five!
- Kategorier: Uncategorized