12. mai 2011

Forfatter:

Patricia Kaatee

Sexkjøpsloven og andre helllige kuer

I 2004 fikk Liv Jessen, daglig leder av Pro Sentret i Oslo, historiens første Amnestypris.  – Hun har stått fram som en talskvinne for å sikre menneskerettigheter til en gruppe kvinner som de færreste viser respekt, sa daværende generalsekretær i Amnesty International Norge, Petter Eide under prisutdelingen.

Nå truer fire fremtredende AP-politikerer med å legge ned Pro Sentret. Begrunnelsen? ”Pro Senteret farer med løgn og har bidratt til en framstilling i media om at sexkjøploven ikke fungerer og at prostitusjon er mer utbredt enn noen gang.”

Dersom uttalelsene slik de er gjengitt i Dagbladet er i nærheten av å være korrekte, er dette et alvorlig angrep på ansattes ytringsfrihet i Norge. Det er all grunn til å rope varsko når fremtredende stortingspolitikere i full offentlighet erklærer at organisasjoner som mottar statsstøtte ikke kan uttale seg om faktiske forhold, i hvert fall ikke når disse er i strid med politisk definerte målsetninger. Marit Nybakk og hennes medsammensvorne setter med dette ikke bare en munnkurv på Pro Sentret, men på enhver offentlig finansiert institusjon som avdekker at eksisterende lov- og regelverk ikke fungerer etter hensikt.

Under Stortingsdebatten om innføringen av den nye ytringsfrihetsparagrafen i Grunnloven i 2004 presiserte saksordfører Martin Engeseth uttrykkelig: ” Den grunnlovsparagrafen vi får vedtatt i dag, vil måtte medføre en styrking av ytringsfriheten for ansatte… Den praksis vi ser, f.eks. i en del kommuner, med at ingen ansatte får lov til å ytre seg i media om nær sagt noe forhold som har med kommunens virksomhet å gjøre, er klart i strid med det vernet Grunnloven nå vil gi ansatte.”

Kan det være mulig at dette grunnlovsfestede vernet ikke gjelder offentlige ansatte på Pro Senteret som formidler faktabasert kunnskap om situasjonen til kvinner i prostitusjon, og som med dette kommer i skade for å utfordre politisk vedtatte sannheter og andre hellige kuer?

Det er vanskelig å avgjøre om sexkjøpsloven har nådd det overordnede politiske målet om å forebygge og redusere omfanget av menneskehandel i Norge, men organisasjoner som Pro Sentret og Pion fremlegger nokså entydig dokumentasjon om at loven har bidratt til å svekke rettighetene til kvinner i prostitusjon. Organisasjonene melder at innføringen av sexkjøpsloven har gjort det vanskeligere å drive forebyggende helsearbeid, og konstaterer økt risikoadferd, blant annet sex uten bruk av kondom. Parallelt med dette dokumenteres en økning av seksuelt overførbare sykdommer og graviditet blant kvinner i prostitusjon. Sexkjøpsloven synes også å ha bidratt til å gjøre kvinner i prostitusjon enda mer sårbare for overgrep, samtidig som terskelen for å anmelde vold nå er blitt svært høy.  Organisasjonene synliggjør at kvinner i prostitusjon opplever flere krenkelser av personvernet, blant annet ved at politiet utleverer sensitiv informasjon til huseiere, noe som i en del tilfeller har ført til at kvinnen er blitt kastet ut av leiligheten sin på dagen, ofte uten en gang å få sitt depositum  tilbake.

I den nye handlingsplanen mot menneskehandel som regjeringen offentliggjorde 27. desember 2010,  er det varslet en evaluering av sexkjøpsloven. Det er viktig at denne evalueringen ikke bare kartlegger hvorvidt loven bidrar til å nå det overordnede målet om å redusere menneskehandelen, men også ser på de utilsiktede konsekvensene av denne loven. Lovens formål har vært å kriminalisere kjøp av sex – ikke kvinner i prostitusjon. Dersom loven likevel bidrar til at kvinner i prostitusjon mister bolig, blir nektet innreise til Norge og jages gatelangs av politiet bør denne informasjonen selvfølgelig inngå som en del av evalueringen.

Jeg er ikke spesielt glad i prostitusjon, men min grunnleggende holdning er at kvinner (og menn!) i prostitusjon har krav på respekt for sine grunnleggende rettigheter, og krav på respekt for sine valg.

Og det er min grunnleggende holdning at enhver stortingspolitikers har plikt å utvise respekt for vår grunnlovsfestede rett til ytringsfrihet, særlig retten til kunne utfordre politisk vedtatte sannheter med saklige argumenter og faktabasert informasjon.

Patricia Kaatee er rådgiver i Amnesty International i Norge, med spisskompetanse på kvinners rettigheter.

Kommentarer:

Gamle kommentarer:

  • Hei Patricia!

    På vegne av alle oss ansatte på Pro Sentret vil jeg takke deg for den strålende bloggen du har skrevet i dag.

    Vi setter enormt stor pris på støtten!

    Vennlig hilsen
    Bjørg Norli, fungerende leder på Pro Sentret

  • Kjære Bjørg, og alle andre på Pro Sentret!

    Takk for en veldig hyggelig tilbakemelding. Jeg er imponert over det arbeidet dere gjør for å sikre grunnleggende rettigheter til kvinner og menn i prostitusjon, kompromissløst og konsekvent! Årsrapporten deres gir ikke bare en viktig oversikt over arbeidet deres, men gir dessuten viktig kunnskap og informasjon som jeg håper politikerne vil ta med i betrakting i den videre evalueringen av sexkjøpsloven.

    Varme hilsener, Patricia

  • Liv Jessen

    Hei Patricia
    Har vært noen dager i Berlin, så jeg har først lest dine kloke ord nå. Det er så mye som kan sies om utspillet til Nybakk & co, men jeg kan ikke fri meg fra å se det som et ønske om å kneble de som ikke er enige med dem, selv om de sier noe annet. Det er utrolig hvor mye følelser denne forbannade sexkjøpsloven kan skape. Noen går jo helt over stag og blir dødsens usakelige. Fint at du har lest vår siste årsmelding, det er tydelig at det har ikke disse kvinnene. Jeg må visst slutte å tro at politikere har satt seg inn i sakene de uttaler seg om.
    Vi får heldigvis mye støtte – også fra litt uventede hold. Det er flott. Klem fra Liv