Forfatter:
Vil du hjelpe Amnesty å bli best på nett?
Jeg sitter med et rykende ferskt dokument i hendene. Jeg vet det kommer til å endre arbeidshverdagen min. Og jeg gleder meg, men jeg vet også at det kommer til å kreve veldig mye av meg selv og mine kolleger i Amnesty. Jeg snakker om vår nye kommunikasjonsstrategi, og jeg snakker til deg som følger oss på Twitter og Facebook, og besøker ytringsfrihetsbloggen til Amnesty. Fordi det er akkurat deg jeg tror vi trenger å få i tale for å lykkes med den nye strategien. Vil du hjelpe oss?
Vi er åpne om de utfordringer vi har gitt oss selv, så du kan lese hele strategien her.
Men det holder å slå fast dette (hentet fra strategien):
”Overgrep begås enklest i skjul. Gjennom solid og systematisk feltarbeid avdekker vi brudd på menneskerettighetene. Like viktig er søkelyset vi retter mot overgrepene – for å sørge for at de ikke kan skje i stillhet.
Den innsatsen hver enkelt menneskerettighetsaktivist gjør for å holde søkelyset sterkt, redder liv. Jo sterkere oppmerksomhet et overgrep får, jo større er sjansen for at menneskene skal få leve sine liv slik de har rett til. Derfor må vi være mange som aktivt viser vårt engasjement. I Norge. Og i det internasjonale fellesskapet.Amnesty driver ikke kommunikasjon for moro skyld, eller som en sideaktivitet.
Vi kommuniserer for å redde liv.”
Vi har et viktig budskap som skal engasjere så mange som mulig, så raskt som mulig, til innsats. For å stoppe overgrep. For å redde liv. For å øke respekten for menneskerettighetene.
Vi vil skape en ny nettside der engasjement kan få utløp og bli til handling. En arena for aktiviteter, dialog og kunnskap. Og vi vil bruke de sosiale medier som allerede eksisterer for å gå i dialog og spre engasjement.
Spørsmålet til deg er:
Hva er de tre viktigste grep Amnesty må ta for å få en tilstedeværelse på nettet som er spenstig, engasjerende og som ligger i front av medieutviklingen?
Vi ønsker alle typer innspill, fra råd om hvordan vi skal bruke Twitter, hvilke sosiale medier vi bør bruke til hvordan vi får en tøff, mye besøkt og brukervennlig nettside.
Vi fortsetter dialogen. Ha tålmodighet med oss. Vi har en lang vei å gå, men vi har forpliktet oss gjennom å være åpne om målene våre.
Ina Tin er kommunikasjonssjef i Amnesty International Norge.
- Neste innlegg: Dagens støttespiller: Randi Skeie
- Forrige innlegg: Bli med på bloggkampanje for Delara
Hei Ina,
Kult at dere spør om tilbakemeldinger, jeg får sparke igang med noen ideer:
1) Video-appeller: om dere kan få Egenæs/Khan el lignende til å fortelle kort om hva situasjonen til den fengslede er (hvorfor + forholdene), hva amnesty gjør og hvorfor min hjelp betyr noe (eks tidligere suksesshistorier (nært i tid)), så tror jeg det ville være verdt ressursbruken. Det gjelder særlig ift yngre målgrupper. Det er en mer engasjerende måte å få tak i informasjon, det er lettere å spre, samt mer interessant å klikke på. Spres det eks. på facebook-profiler og twitter er det større sjanse for at folk klikker på det i et ledig øyeblikk om det er en video enn om det er en tekst.
Det trenger ikke være en tung produksjon, men ålreit om det virker litt naturlig, et par kamerabytter, kanskje noen bilder av hvem de fengslede er/hva de har gjort for variasjonens skyld. Bruk youtube som teknisk løsning og legg til en link til signering i videoen på slutten. For all del, ikke prøv å være “viral”, men vær saklig og engasjerende.
2) Facebook: Koble dette til facebook. Sagt det før, men en applikasjon som gjør at man “abonnerer” ala SMS-nettverket mener jeg kan fungere. Det er en del merverdi på facebook kontra sms/epost, særlig fordi spredningseffekten større og umiddelbar: En slik applikasjon kan publisere i statusfeeden til vennene til den som bruker den og i stedet for at “Lars tok quizen om sin favorittfarge”, så har han “støttet Amnestys kampanje for å frigjøre Hu Jia, delta du også!”.
Det er også mulig det er en ekstra motivasjonsfaktor for noen at vennene dine kan se at du gjør noe viktig og riktig.
3) Blogger: legg opp et “banner” som kan legges “over” nettsiden. MakePovertyHistory hadde dette (i øverste høyre hjørne). Det har en fordel over bannere i det at det er letttere for bloggere å legge til, trenger ikke en “kolonne” som passer, samt det skaper større gjenkjennelighet for kampanjen, det er alltid samme sted. Også mulig å legge på en lenke til et slags nettverk over alle blogger som er med så man kan klikke seg gjennom, neste/forrige osv.
** Mer globale**
Ser forøvrig at dere ønsker å bli mer globale i strategien. Alt dette kan være internasjonalt, selv om jeg tror videoene vil være mer effektive på norsk.
Ift underskriftskampanjer hadde det vært en ide å ha de globale tallene ift antall, samt hvilke land de underskrevne er i (kan plottes i et googlemap?). 500.000 i 89 land er bedre enn 5000 i ett. Det gir en god følelse å være en av 5.000, men det føles enda mer nyttig og meningsfullt å være del av noe verdensomspennende.
**Alternative medlemskap?**
Dette er litt på siden og noe dere sannsynligvis diskuterer, men jeg tror det er mye å tjene på å skape et sterkere tilbud til ikke-medlemmer, kall det “aktivister”. Et sted hvor man kan registrere seg, logge inn, velge hva slags informasjon man abonnerer på, sms, epost etc – setter opp at man ønsker å følge enkelte land, enkelte saker. Dette kan integreres i et medlemssystem/nettløsning. Kan være akkurat det samme som en medlemsløsning bare uten betaling. Som dere vet, så finnes jo dette i en light-versjon på globalt nivå.
Dette trenger ikke være en trussel mot medlemskap, det kan være en mulighet for rekruttering. Om man har vært aktivist en stund øker tilhørigheten til organisasjonen og med det ønsket om å betale og bli fullverdig medlem.
—
Generelt ønsker jeg meg en sterkere handlingsorientering, og det virker som om dere er på vei dit. For hvorfor er ikke det første som møter meg på amnesty.no en lang liste over alt jeg kan bidra med?
Jeg klikker meg inn fordi jeg har et engasjement og ønske om å gjøre noe, gi meg muligheten til å omdanne det til konkret og rask handling – gi meg muligheten til å underbygge det med kunnskap (hvis jeg vil) og overbevis meg om at det nytter slik at jeg kommer tilbake igjen og igjen (dvs. minn meg på det jevnlig gjennom epost, sms, facebook, twitter osv).
Amnesty har vært tidlig ute med å få brukt folks engasjement utenfor den tradisjonelle organisasjonsformen med medlemsmøter, stands og brevpost og jeg håper dere fortsetter å tenke nytt. Jeg synes strategien ser veldig bra ut og håper at alt nås før 2012.
Lykke til,
Lars
Hei Lars,
Jeg setter stor pris på kommentaren din, så takk for at du tok deg tid til å svare!
Følg med videre og kom gjerne med nye kommentarer underveis.
Forslagene dine er konkrete og gode. Vi tar dem med oss videre. Heldigvis er de i tråd med den tenkningen vi utvikler nå: Ja, vi skal ta i bruk video-formatet; ja, vi skal koble det til facebook; ja, alle aktivister og brukere av nettet vårt skal kunne abonnere på aktiviteter, aksjoner og nyheter fra oss. Og ikke minst: Ja, handlingselementet på nettsiden skal opp og frem! Blogg-banneret er en god idé, skal se på den.
Alt dette vil ta tid å få på plass og lære seg å bruke på en god måte, så vi må nok be om tålmodighet
Hilsen Ina
Min tilbakemelding gjelder først og frems AINs nettsier. Ha brukbarhet i fokus og sats på en oversiktelig informasjonsstruktur! Amnesty.no er per i dag desverre et eksempel på dårlig usability:
1. Alt for liten skrift. Det ser ikke hipt ut og funker spessielt dårlig på en teksttung side som amnesty.no
2. Mangel på konsistent navigasjon. Det at de 2 snarviesboksene “Lokale sider” og “Snarvier” bytter plass på en rekke undersider er helt ufattelig. Videre skjer det og et merkelig bytte av innhold i den horisontale menylinja når man går inn på “Lokale sider”, og så finner på å lese nyhetsbrev.
2.1 Rullegardinmenyer med scrolling i “Snarveier” boksen
3. Uforståelig informasjonsstruktur. Dette henger tett sammen med punkt 2, men det er nærmest umulig å forstå logikken i strukturen på nettsidene, noe som gjør det mye vanskeligere for brukerne å skape en god mental modell av hvordan nettstedet er organsiert og hvor man (ideelt sett) burde finne informasjon på nettsidene. Videre virker det og som om nettsidene har opplevd omfattende informasjonsstruktur-forvitring over tid. Hvordan passer f.eks. “Folk i fare” inn under aksjonstyper, og hvorfor blir ikke denne aksjonsformen beskrevet på samme måte som de andre aksjonstypene på “aksjoner” siden? Hvordan passer “Domino” inn sammen med resten av amnesty.no? Hvorfor ser nettsidene til “folkeaksjonen til ytringsfrihet på nett” helt annerledes ut en resten av amnestys nettsider? Som bruker føler jeg at amnestys nettsider er en potpuri av forskjellige disjunkte nettsider om same tema. Sats på en oversiklig informasjonsarkitektur der man på en enkel måte kan legge til nye kampanjer, og nye aksjonsformer.
4. Ingen visuell tilbakemelding på søk der resultatet er et nullsett.
Veldig positivt at dere åpner fra innspill fra vi som bruker sidene mye!
Uten om det som går på informasjonsstruktur tror jeg det er viktig å satse på lavterskel tilbud, rett og slett gjøre det lettest mulig å bli aktivist, og forstå hvorfor en burde bli aktivist. Synes og at Lars kommer med mange gode forslag.
Hei,
Hva med å nå ut til studentene?
Det er svært mange engasjerte studenter i landet, å evt sende ut budskapet på skolens hjemmeside eller når det er events på gang?
Mvh
Frozandeh Eskandari
Hei!
Synes dere har gjort mye bra på nett i det siste. Det er nok ikke lenge til jeg sletter bannerannonsen deres på http://Sosialdemokratiet.no – for jeg får klager på blinkingen… men jeg har jo en annen, permanent annonse for dere.
Men ellers så er dere jo en NGO som helt klart har fått radikalt økende synlighet på nett – og det vil jeg jo gjerne at organisasjoner jeg sympatiserer med skal ha.
Jeg tror der er lurt å bruke twitter a) når det er noe som skjer, landsmøter eller andre store begivenheter og b) når man ellers har noe vesentlig å melde. Å fortelle om alt for mange trivialiteter på twitter reduserer verdien for “følgerne.” Men dette har jeg jo inntrykk av at dere har skjønt.
Tror det er lurt av dere å fortsette å spille på bloggerne. Bloggere av ulik politisk farge har ofte det til felles at de er over gjennomsnittlig interessert i temaet ytringsfrihet. Har dere egen Youtubekanal? Bloggere er jo generelt interessert i materiale som ikke er ren tekst, som er gratis og som bidrar til å gi en merverdi til bloggene.
Lykke til videre.
Fredrik Mellem
http://Sosialdemokratiet.no
Hei Sven, Frozandeh og Fredrik!
Takk for relevante innspill.
Til deg, Sven, kan jeg si at vi vet at det er svært mye som ikke fungerer bra på sidene våre i dag – listen din kunne vært mye lenger. Vi har valgt å satse på en helt ny nettside, med ny arkitektur, en annen presentasjonsmåte og ny design istedenfor å flikke på den gamle. Det har vi nemlig gjort for lenge.
Derfor leser jeg heller innlegget ditt som en positiv oppfordring til å gjøre det motsatte av det du lister opp fremover. Og ja, det vil vi!
Frozandeh har selvsagt rett i at studenter og skolelever er en viktig målgruppe. Vi håper at sterkere satsing på et aksjonsrettet nett og spredning av budskapet og dialogen i sosiale medier vil være interessant for den gruppen – som så kan formidle det videre på deres skoles eller læresteds nettsider.
Ja, Fredik, bloggerne er viktige og twitter er et møtested som skal brukes når det er noe viktig på gang – og ikke til pauseprat. Helt enig.
Takk for positiv tilbakemelding om økt synlighet på nett.
Fortsett å følge med på oss og gi oss konstruktiv kritikk.
Hilsen Ina
Facebook-Amnesty medlemmer kan oppfordres til å invitere sine venner til å bli medlem og oppfordre sine venner igjen til også å bli medlem. Når det gjelder støtteaksjoner, tenker jeg det er viktig at man på en lett måte kan vise sin sympati i en sak: Jeg tror det blir for “vanskelig” – eller mange som “faller fra” i støtteopprop – dersom man må printe ut mail, skrive brev (om enn kortfattet), signere og sende til en eller annen adresse….
mvh Anne Werner
Hei Anne, ja på facebook er mange Amnesty-folk allerede i gang med å oppfordre venner til å bli med på aksjoner og aktiviteter. Vi har ennå ikke brukt det som kanal for verving, men takk for forslaget.
Du har helt rett i at metodene for å være med på appeller og aksjoner må være superenkle hvis vi skal få mange med. Og det skal vi i de aller fleste sammenhenger. I noen tilfeller vet vi at det som fører til positive resultater, er de mer personlige og ulike brevene/faksene/epostene. Da kan de som har overskudd til det velge disse aksjonene. På den nye webben kommer vi ikke til å kjøre slike saker i front!
Fortsett å gi innspill og god helg.
Hilsen Ina
Hjelpe og oppfordre lokalgruppene til å bli mer synlig på nett og til å bruke nettet.
Medlemmer kan kjappt og enkelt kommunisere med alle sine kontakter på nettet gjennom facebook, twitter etc.
Kanskje dere kan fremmheve hjemmesidene til lokalgruppene. Ha en kåring på ned gruppen som kommuniserer best på nett. Kanskje skape en møteplass på nett der man kan utveksle erfaringer, kunnskap og ideer.
Forsøke å være mest mulig interaktiv!
Yes, Annelinn!
Ny web skal åpne for interaktivitet og vi holder på å kaste frem ulike ideer for å synliggjøre Amnesty-aktiviteter og -kontaktpunkter over hele landet på en enkel og inspirerende måte. En kåring av de beste lokale sidene, er en bra idé: Takk! Gratulerer med fine nettsider for Amnesty Ålesund.
Hilsen Ina
Delara Darabi ble akkurat erklært død. Fred over hennes minne.
Denne tragiske nyheten ble erklært via en Twitter-konto opprettet i hennes navn. Saken er et eksempel på at også Twitter kan brukes effektivt for å nå ut med oppdateringer, dersom dette gjøres på en gjennomtenkt og hensynsfull måte.
Twitter-kontoen @DelaraDarabi ble brukt til å poste oppdateringer om saken til folk som fugte den. Jeg ble selv kontaktet etter å ha sendt videre en oppfordring om å signere oppropet, så den virket forsterkende og samlende på dem allerede er engasjert i saken.
Selv om det selvsagt var andre som formulerte tekstene var det sterkt å få oppdateringer om denne saken på en så personlig måte.
Det er mye ved denne aksjonsformen som kan pusses på og forbedres. Avsenders rolle må eksempelvis avklares tydeligere, og en må ta stilling til hvordan det er naturlig å besvare spørsmål fra en slik konto. Men saken viser at Twitter har stort potensiale som ledd i en kampanjes kommunikasjonsstrategi, om en trør varsomt.
[...] 6. Vi har tatt de første skrittene mot Amnesty 2.0. Vi har etablert den første norske Amnestybloggen, og mange har lest oss (i hvertfall i perioder). Blant organisasjoner i Norge er Amnesty mest fulgt på Twitter. Vi er aktive på Facebook (fanside: Amnesty International Norway). Vi snuser på Origo og You Tube. I den ambisiøse kommunikasjonsstrategien vår sier vi at vi skal bli best på nett. Hjelp oss å bli best på nett! [...]