Forfatter:
Voldtatt barndom
Mailboksen min fylles hver dag opp av e-poster om viktige saker. Informasjon og rapporter signert Amnestys etterforskere over hele verden. Noen ganger kommer det e-poster som opprører meg ekstra mye, som gjør at det går kaldt nedover ryggen av forargelse: Hvordan kan noen med viten og vilje gjøre et menneske så vondt?
I går hadde jeg en slik opplevelse. La meg fortelle deg hvorfor. Møt 17-åringen M., et av ofrene for innføringen av totalforbud mot abort i Nicaragua.
M. var 17 år da hun ble brutalt voldtatt av en slektning
“Jeg gikk for å hente klesvasken som var på rommet mitt, da han tvang seg inn og voldtok meg tre ganger. Han fortalte meg at han skulle drepe meg og moren min. Jeg gråt og ba … Han tok fram pistolen sin. Jeg var vettskremt. Han sa jeg måtte være stille…”
“Jeg fortalte om det seks måneder senere da jeg ikke hadde fått mensen og ikke holdt ut å ikke fortelle om det lengre. Jeg trodde ikke jeg kunne være gravid. Jeg trodde jeg ikke hadde fått mensen pga. brutaliteten i voldtekten.”
“Legen undersøkte meg og fortalte at jeg var gravid… Jeg… begynte å gråte og gråte og gråte. Hun spurte “men hva er galt? Hva er galt?, men jeg kunne ikke fortelle henne det.”
“En stund etter døde jeg nesten av svangerskapsforgiftning. Jeg var på sykehuset i mer enn en uke. Til slutt opererte de og gjorde et keisersnitt.”
“Jeg har hatt lyst til å ta livet av meg selv mange ganger – rettssaken var som et timåneders langt mareritt. Jeg måtte møte han igjen, og møte han igjen innebar å gjenoppleve hendelsen igjen og igjen. Jeg følte at jeg døde sakte, sakte, sakte… Når den (juridiske) saken falt fra hverandre, var jeg hysterisk…”
“I tillegg til alt det andre, hadde jeg en baby med ham som jeg måtte akseptere. Det som skjedde med meg smadret drømmene mine, håpene mine… Jeg ønsker å bli noen som jobbet utenfor hjemmet, men jeg tilbringer all tid hjemme for å ta meg av babyen… Jeg klarer ikke å sove og jeg føler meg veldig utrygg. Mange av dagene mine er et mareritt, det er veldig vanskelig å gå videre og jeg er veldig trist og trøtt. Jeg spør meg selv: hvorfor skjedde dette med meg? “
M. er ei av mange jenter og kvinner i Nicaragua som lider. Som generalsekretæren vår sier er forholdene i Nicaragua avskyelige. Totalforbudet mot abort tvinger gravide ned i tiårsalderen til å bære frem barn etter voldtekt, og kreftsyke gravide nektes livreddende behandling.
Les hele rapporten om forholdene i Nicaragua her og se film om tematikken her.
Randi Hagen Eriksrud er kampanjeleder i Amnesty International Norge.
- Neste innlegg: Nordiske Amnesty-ungdommer til Oslo
- Forrige innlegg: 866 mennesker ønsket å gjøre en forskjell på Kongsberg Jazzfestival